- Verden hadde vært et bedre sted om flere hadde fått besøke verdensrommet

- Det vi vet er at mennesker er gode til å tilpasse seg, men selv om dette er noe vi alle vet godt er det også veldig fascinerende å oppleve det på kroppen. Ta for eksempel det å være vektløs. Først føltes det rart, men jeg vente meg på det, sa Sandra Magnus under Starmusfestivalen søndag.

Den 52 år gamle astronauten fra Illinois, USA, var i Trondheim for å fortelle hvordan hennes syn på verden endret seg etter at hun hadde tilbrakt fire og en halv måned i rommet.

Her kan du se våre bilder fra første dag av Starmus-festivalen.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

Her kan du lese alt vi publiserer om Starmus.

- Vi tar jordkloden for gitt

Hun fortalte om en periode på to uker hvor hun helt glemte å se ut vinduet. At det gikk fra dag til natt 16 ganger i løpet av et døgn ble helt naturlig for henne. Like naturlig som det var at jordkloden svevde utenfor den internasjonale romstasjonen.

- Det er det som er så negativt med at vi er så gode til å tilpasse oss. Fordi det også betyr at vi tilpasser oss det negative. Det negative blir normalen, sa Magnus og viste til hvordan dette slår inn i det daglige.

- Vi besøker ikke venner og bekjente som er i nærheten fordi vi vet at de er der. De er tilgjengelige. Og vi tar dem for gitt. Det samme gjelder jordkloden, men det å dra ut å se den fra verdensrommet endrer det.

Derfor mener hun at verden hadde vært et bedre sted om flere hadde fått sett hvor tynn atmosfæren er, eller alle nyansene av blått i Det Karibiske Hav, fra verdensrommet. Og den samme tanken logikken mener hun også gjelder hvordan vi tar vare på oss selv.

- Gravitasjon er fæle greier, bare så det er sagt. Jeg synes synd på alle som må leve med det. Men det var noe med opplevelsen av å komme tilbake til jorden og merke at jeg måtte bruke muskler for å løfte handlelisten. Da jeg dro var jeg nervøs for hvordan det var å være vektløs, men jeg tenkte ikke noe på hvordan det ville være å komme tilbake til tyngdekraften. Jeg hadde jo levd på jordne i 36 år da jeg dro til romstasjonen, sa hun og viste til mellomtittelen i sitt foredrag: «Use it or lose it».

LES OGSÅ: Leonov og Aldrin kommer ikke til Starmus likevel

Glemte hvordan hun gikk

For da astronauten kom hjem oppdaget hun plutselig at flere av de kroppslige funksjonene og refleksene de fleste tar for gitt hadde forsvunnet for henne.

- Jeg prøvde å gå i en gang for å finne igjen balansen og evnen til å manøvrere i en to-dimensjonal verden uten å være vektløs. Da gangen svingte 90 grader, forsøkte jeg også å svinge. Det endte med at jeg krasjet i veggen rett frem, sa hun til latter fra salen.

- Så prøvde jeg igjen. Denne gangen var jeg veldig konsentrert på den svingen jeg måtte gjennomføre. Det endte med at jeg overkorrigerte og krasjet i den andre veggen. Etter fire og en halv måned i rommet hadde jeg rett og slett mistet evnen til å gå skikkelig.

Magnus understreket at hun hadde gjennomført all treningen som var nødvendig for å vedlikeholde kroppen mens hun hadde vært i rommet, og at hun da hun kom hjem ikke hadde mistet verken muskler eller benmasse.

- Et annet eksempel var da jeg skulle prøve å hoppe. Jeg hoppet, og landet med foten flat og knærne låst. Det gjorde vondt. Og jeg skjønte ikke hvorfor det gjorde vondt. Jeg hadde glemt det alle lærer når de er små. Å lande på tåballene og bøye knærne som fjæring. Det tok riktignok ikke mange forsøkene før jeg hadde lært det igjen, men det andre jeg lærte var at en virkelig må bruke det en har for at en ikke skal miste det.