Starmus:
Vil fyre av lasere mot hjernen for å kurere Alzheimer og depresjon
De har allerede bevist at det fungerer på mus. Nå jobber Susumu Tonegawa og teamet hans med å gjøre teknologien tilgjengelig for helseindustrien.
Susumu Tonegawa vant Nobelprisen i 1987, og har siden den gang forsket på hvordan vi kan bruke optiske lasere til å manipulere minner. Han tror vi nå innen kort tid kan bruke den samme teknologien til å kurere depresjon og Alzheimers.
KRISTOFFER FURBERG
- Minnet er fascinerende. Det er din beste venn, men samtidig er det også veldig mystisk. Det vi har oppdaget nå er at vi med en optisk laser kan trigge celler i hjernen til mus som har positive minner, og med det overstyre de negative tankene som fører til depresjoner, sa den japanske forskeren og nobelprisvinneren Susumu Tonegawa under siste dag av Starmusfestivalen.
Tonegawa mener denne teknologien innen få år kan brukes også på mennesker, og at den også kan hjelpe mot Alzheimer ved å trigge minner personer med sykdommen har glemt.
- Vi har bevist at konseptet fungerer, og både forskere og ingeniører jobber nå for å få dette inn i den ordinære medisinen. Innen overskuelig fremtid kan vi ha en helt ny måte å behandle slike hjernefeil på, sa han.
Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.
Her kan du lese alt vi publiserer om Starmus.
Manipulerer minnet
Utgangspunktet for systemet er at vi i hippocampus, en del av hjernen på størrelse med en tommel, lagrer minner. Hypotesen har lenge vært at det en opplever blir lagret her som minner, og at disse minnene blir aktivert om de stimuleres, slik som når du kjenner igjen noen du har sett før.
- Det er disse minnene vi har funnet ut at det går an å manipulere. Vi har både positive og negative minner, og med denne teknologien kan vi trigge de positive minnene slik at de negative forsvinner.
Årsaken til at mus brukes i stedet for andre dyr, eller mennesker for den saks skyld, er at musens hjerne er enklere, men likevel er bygd opp den samme måten.
Og i tilfelle noen lurer på hvordan forskerne har klart å skille deprimerte mus fra lykkelige mus:
- En lykkelig mus som henger etter halen vil forsøke for harde livet å komme seg ned, mens en deprimert mus vil gi opp mye tidligere. I tillegg vil en lykkelig mus alltid foretrekke søtt vann fremfor vanlig vann om den får muligheten, mens en deprimert mus ikke bryr seg om hvilket vann den drikker av, forklarte Tonegawa
LES OGSÅ: Moser tyr til musikk for å forklare vitenskapen bak demens og Alzheimers under Starmus
Falske minner
Den japanske nobelprisvinneren fortalte også om problemene med falske minner.
- Mange lagrer minner som ikke har skjedd. Minner som ikke kan ha skjedd. Og det er alarmerende. For eksempel har vi sett på domfellelser og oppdaget at mange vitner husker ting som det ikke finnes bevis for at kan ha skjedd, sa han.
Problemet med falske minner er at det er vanskelig å bevise dem hos dyr.
- Det vi derimot har klart er å påføre dyr falske minner. Vi plasserte dem i en blå boks først, og så i en rød boks. Da musen var i den røde boksen fikk den små støt gjennom føttene, og samtidig som den fikk støt brukte vi laseren til å trigge minnet om den blå boksen. Resultatet var at da musen senere ble plassert i en blå boks var den redd for å få støt, selv om den aldri hadde fått støt i en blå boks. Og det er denne teknologien vi nå ønsker å bruke for å motvirke depresjoner og Alzheimer.