Vikingmuseum kan bli enda et Statsbygg-prosjekt som går over kostnad

Vikingtidsmuseet på Bygdøy hadde i utgangspunktet en samlet kostnad på 2,14 milliarder kroner. Nå viser nye utregninger fra byggherren Statsbygg at prisen kan bli en milliard høyere, noe som vil gi en sluttregning på 3,14 milliarder kroner. Det ble Universitetsstyret ved UiO orientert om av universitetsdirektør Arne Benjaminsen 8. februar.

Saken ble opprinnelig omtalt av Univforum.

- De meldingene vi har fått fra Statsbygg viser at grunnene til kostnadsoverskridelsene er kompleksiteten i prosjektet, kompleksiteten i bygget, koronasituasjonen og økningen i markedsprisen i innsatsfaktorene for å gjennomføre dette bygget, fortalte han til Universitetsstyret.

– Ville ikke innfri målene

Arne Benjaminsen pekte på at Statsbygg også ville regne ut muligheten til å gjennomføre kutt som ville få ned byggekostnadene til den gjeldende rammen på 2,14 milliarder kroner.

- Det innebærer så store kutt at prosjektet ikke vil innfri de målene som det skal ha som et framtidig vikingtidsmuseum, slo han fast.

Statusen for prosjektet er derfor at det nå er underlagt en gjennomgang som Statsbygg har satt i verk.

- Planen er at det skal gjennomføres en ekstern evaluering av byggeprosjektet. Og arbeidet skal være klart i god tid før revidert statsbudsjett i mai, opplyste Arne Benjaminsen.

Konsekvensen av dette vil bli at byggeprosjektet vil bli forsinket. Vi vil komme nærmere tilbake til hvilke konsekvenser dette får for den videre byggingen av nytt vikingtidsmuseum, sa han.

700 000 besøkende

Rektor Svein Stølen var også lei seg for denne nyheten fra Statsbygg.

- Vikingskipene er Norges pyramider, sa en statsråd en gang. I 100 år har de blitt forsømt. Og vikingskipa er Norges viktigste turistattraksjon. Konsekvensen vil være at det vil ta enda lengre tid før turistene kan komme inn i et nytt vikingtidsmuseum. I 2019 hadde museet 700 000 besøkende. Det er svært beklagelig at prosjektet er havnet i den situasjonen, mente han.

Flere bygg som avviker fra styringsrammen

Statsbygg er også byggherre i en rekke NTNU-prosjekter for øyeblikket.

En gjennomgang Universitetsavisa tidligere gjorde av Statsbyggs årsrapporter de siste fem årene, viser et stort spenn i endelige kostnader i forhold til styringsrammen (se faktaboks). I den ene enden av skalaen finner en for eksempel nybygget Agder fengsel avdeling Froland som ved ferdigstillelse i 2020 endte med en forventet sluttkostnad på 62 prosent av styringsrammen, altså snaue 400 millioner under styringsrammen og 600 millioner under kostnadsrammen.

Campusprosjektet skal styres etter «design to cost»-prinsippet, noe som betyr at det noe forenklet forklart bare er en økonomisk ramme å forholde seg, og at eventuelle overskridelser vil måtte dekkes inn andre steder i prosjektet i stedet for å dekkes inn i form av mer penger.

I den andre enden av skalaen kan rehabiliteringen av Urbygningen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) nevnes. Da det prosjektet var ferdig i 2016 var estimerte sluttkostnader på 123 prosent av styringsrammen, altså rundt 82 millioner over styringsrammen og 50 millioner over kostnadsrammen.

Fleste prosjekter mellom 90 og overkant av 100 prosent

De aller fleste prosjektene klokker dog inn et sted mellom 90 og rett i overkant av 100 prosent. Men det er også noen eksempler på pågående prosjekter som går langt over alt av opprinnelige rammer.

Et slikt eksempel er lokalene Statsbygg bygger for NMBU og Veterinærinstituttet på Ås. Ved byggestart hadde prosjektet en kostnadsramme på snaue 7,3 milliarder kroner og en styringsramme på drøye 6,1 milliarder.

Men litt etter litt ble usikkerhetsavsetningen brukt, og i statsbudsjettet for 2020 ble kostnadsrammen økt til i overkant av 8 milliarder kroner, før den ble økt til 8,35 milliarder i statsbudsjettet for 2021.

Et annet prominent eksempel fra sektoren er Livsvitenskapsbygget i Oslo. Aftenposten skriver at utfordrende grunnforhold gjorde at kostnaden økte med rundt en milliard kroner. Kunnskapsdepartementet hadde i utgangspunktet bevilget drøye seks milliarder til prosjektet, og ville ikke dekke ekstrakostnaden.

Løsningen ble at Oslo Universitetssykehus kjøpte seg inn i bygget, et bygg som med det blir 12.000 kvadratmeter større enn det opprinnelig var planlagt. Totalkostnaden er estimert til 11,6 milliarder kroner, nesten det dobbelte av opprinnelig plan.