Tar selv kontroll over Studiebarometeret

Innsatsen gir resultater: Foreløpig er svarprosenten seks prosent over i fjor ved HF (se detaljerte tall lenger ned i teksten).

Hvert år sendes Studiebarometeret ut til over 60 000 studenter, som skal svare på spørsmål angående kvaliteten ved sitt studieprogram. I fjor rapporterte politistudentene at de var mest fornøyde, mens fysikkstudentene kom like etter.

I år skal studentene ved Humanistisk fakultet (HF) og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) ta et sterkere grep selv for å forsikre at studentene svarer på undersøkelsen. Det er læringshuben Blink, som koordinerer praktisk støtte til humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, som har det overordnede ansvaret for å inkludere studentene. 

- Vår oppgave har vært å engasjere studentene mer i å gi tilbakemelding via Studiebarometeret. Vi har fått midler til å lønne linjeforeningene, og sørge for at de informerer sine medlemmer om undersøkelsen, sier Magnus Landheim i Blink. 

«Task force»

- Vi hadde ikke kommet like langt uten linjeforeningene. De har best kontakt med studentene, og er en veldig effektiv kanal å gå gjennom for å spre informasjon videre, sier han.

Landheim beskriver Blink som en slags “task force” for alt mulig. De kan bistå i alt fra å lære opp undervisere i digital undervisning, til å hjelpe til å henge opp julepynten langs korridorene på Dragvoll.

– Planen var å stå på stands på Dragvoll for å informere om Studiebarometeret, men smittefaren satte en effektiv stopper for det. I stedet har vi benyttet plakater, og laget en podkast-episode for å spre ordet.

Merker økning i svarprosent

Landheim forteller at årets prosjekt er en videreføring fra i fjor, men at de kom i gang for sent sist. Hovedsatsingen kom altså i år.

- Resultatene så langt i år viser gode tendenser. Vi har tilgang til å se svartallene etter hvert som de kommer inn, og i denne stund har mengden responser ved HF økt med 6 prosentpoeng sammenliknet med i fjor, fra 27 til 33 prosent. I fjor lå SU på 31 prosent, og vi begynner å nå igjen det tallet nå. Det er fortsatt noen dager igjen før fristen.

Landheim mener tallene gir god grunn til å satse videre på å involvere linjeforeningene og studentene mer.

- Vi ser for oss at en slik ordning kan videreføres. Vi ser en økning i respons på studiebarometeret, og merker ekstra trøkk i de fagmiljøene hvor linjeforeningene har vært svært aktive.

Samarbeid med linjeforeningene veien å gå

Prodekan for utdanning ved Det humanistiske fakultet, Sara Brinch, er enig med Landheim i at å involvere linjeforeningene er veien å gå for å sikre nok respons på undersøkelsen. 

- Den viktigste grunnen til å øke svarprosenten, er å sikre grunnlag for studieprogramrapporter. Dette gjelder særlig masterprogram med få studenter, der en forskjell mellom 30 og 40 prosent oppslutning kan være avgjørende, sier hun i en pressemelding fra fakultetet. 

Jo flere som svarer, jo mer representativt blir resultatet, slår Brinch fast.

- For fakultetene fungerer det fint med overordnede rapporter som viser studentenes grad av tilfredshet, men for fagmiljøene er det viktig med programrapporter som gir innsikt i hvordan studentene opplever undervisningen og læringsmiljøet på det spesifikke studiet de går på, avslutter Brinch.

Ekstrapremie

De linjeforeningene som samler inn mest besvarelser blant sine studenter kan vente seg en ekstra premie.

- De tre linjeforeningene ved hvert fakultet som sørger for høyest svarprosent får en pengepremie i tillegg, sier Landheim.

Frist for å svare på Studiebarometeret er opprinnelig fredag 13. november, men har blitt utsatt til tirsdag 17. november kl 21.