Kjære, ferske student

I disse dager starter du på en tid i livet som kommer til å huskes. Den skal forme deg og utvikle deg, du skal finne ut av hvem du er, hva du egentlig er interessert i, og hvem du vil være sammen med. Det sier seg selv at det ikke alltid er lett, men her har du noen tips på vegen.

Stadig flere studenter sier de har psykiske problemer. Så hva kan vi gjøre for at terskelen til voksenlivet blir så god som mulig for så mange som mulig?

La oss begynne med deg, studenten. Det er krevende for mange å skulle starte helt på nytt. Nytt sted, nye folk og nytt språk (hva er egentlig en dekan, en kollokviegruppe?). En ny økonomi, tenk at dopapir koster så mye! Mye av det du har lært skal du se på en annen måte, og mye du ikke visste at du ikke kunne skal du lære.

Vår forskning på studenter og psykisk helse viser at det som er viktig for førsteårsstudenten er en opplevelse av tilhørighet og en opplevelse av støtte:

1: Bruk fadderukene!

Finner du ingen bestevenner der? Vær strategisk, delta. Kanskje en av de andre kjenner noen som kjenner noen som du finner tonen med.

2: Ha is i magen!

Løsner det ikke i fadderukene, ikke bekymre deg. Flere av de vi intervjuet mente det var viktig å være tålmodig. Å skaffe et nytt nettverk kan ta tid, og nye venner kan dukke opp overalt.

3: Delta!

I tillegg til fadderukene er den letteste måten å få seg nye bekjentskaper på, å delta i små grupper av alle slag. Det kan være arrangementer gjennom studentfrivilligheten, meld deg på der du er interessert. Mange sier engasjementet utenom studiene er noe av det viktigste for å trives i studenttiden. Og om du ikke kommer med ved første forsøk, prøv igjen et annet sted, det finnes et sted for alle. Små grupper finnes også på studieprogrammene der dere jobber med fag i mindre grupper.

4: Si hei!

Alle er nye, og mange er alene og blir glad om noen tar kontakt. Sitter du alene i en stor forelesningssal, snu deg til sidemannen og spør om dere skal samarbeide. I små grupper er terskelen lavere for å snakke med en fremmed. Fungerer det ikke har liten skade skjedd, kanskje han har en kamerat som blir din bestevenn?

5: Be om hjelp!

Vi som har vært gjennom studietiden snakker ofte om hvor fantastisk det var, og glemmer at det også finnes mørke dager. Men de er en del av pakka. Og skulle det blir for mørkt er det hjelp å få. Du er ikke den første, vær sikker på at du oppsøker hjelp i tide.

Til deg som er ansatt

For mange av studentene er det første gang på egne ben. Alt er nytt. Det er vanskelig å vite hvor man skal henvende seg og hva som forventes.

• Vis at du forstår at det tar tid å finne seg til rette. Men også: Vær tydelig på hva som forventes faglig.

• Legg til rette for sosial kontakt. Når studentene diskuterer to og to (eller gjerne tre og tre), gi ekstra med tid, så får de snakket litt om andre ting, også. Legg til rette for samtale i pausene.

• Gi samarbeidsoppgaver og organiser smågrupper, så blir det lettere å bli kjent.

• Husk at læring foregår i sosiale sammenhenger, og at trivsel er en forutsetning for å lykkes med studiene. Å føle tilhørighet til et fagmiljø, og å oppleve å bli tatt på alvor i et akademisk miljø, har flere av våre informanter trukket frem som viktig i prosessen det er å være student.

Til foreldrene

Å sende den lille, store ut i verden på egenhånd er fint og fælt. Husk at de aller fleste trives. Og om det butter, vær tålmodig og lytt. I en av våre studier ble det å ringe mamma trukket frem av flere informanter som en måte å holde hodet over vannet på, både når det gikk bra og når det gikk dårlig. Selv om man har flyttet hjemmefra trengs trygge voksne.

Studietiden handler om å finne ut hvem du er og å finne venner og nettverk for livet. Om å bli en fagperson, kunne noe annet enn de andre. Målet og ønsket vårt er at det er du som en dag snakker til studenter om hvor fantastisk studietiden din var.

Lykke til!