Studentene fikk bedre karakterer da faglærer endret undervisninga

- Jeg er stor fan av omvendt undervisning. Det var arbeidskrevende å legge om undervisninga på denne måten, men erfaringene var gode. Og det er mye artigere å jobbe sammen med studentene enn å snakke til dem, oppsummerer Sørensen i ettertid.

Emnet vi snakker om, er Programvareutvikling (TDT4140) ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU. Et vanskelig emne med mye teori, men som også er praktisk orientert. Et fag som undervises til IT-studenter i fjerde semester.

Ville øke interessen blant studentene

Undervisningsformen som Carl Fredrik Sørensen testet ut, kalles «flipped classroom», eller omvendt undervisning på norsk. Metoden går ut på at internettundervisning overtar foreleserens rolle. Studentene møter forberedt til timene og bruker tida aktivt til å bearbeide nyvunnen kunnskap. For å si det litt svulstig: Faglæreren blir mer som en guide enn som et orakel på scenen.

Sørensen begynte å undervise i faget i 2014, og tok da opp alle forelesningene på video. Han erfarte raskt at få studenter så på videoene, og at oppmøtet på forelesningene også var labert.

- Da jeg skulle undervise i det samme emnet året etterpå, tenkte jeg at det var dårlig bruk av tid å forelese når så få er til stede, forteller han.

Dermed endevendte han hele måten å undervise på.

LES OGSÅ: Gjennombrudd for omvendt undervisning

Fra forelesning til gruppearbeid

Sørensen droppet forelesningene, organiserte studentene i 60 grupper og satset i stedet på problembaserte øvingsoppgaver. Studentene kunne på forhånd se fjorårets noe nedredigerte opptak av forelesningene. I tillegg ga han lynkorte introduksjoner i starten av hver forelesning før studentene startet med gruppearbeid. Disse introduksjonene ble også lagt ut på wiki og plattformen canvas, sammen med støttelitteratur og powerpoint-filer.

Og reaksjonene fra studentene? Ifølge Sørensen var tilbakemeldingene fra de 60 gruppene stort sett positive, selv om noen også ga beskjed om at de heller ville ha vanlige forelesninger.

- Det var én student som sa at omvendt undervisning har ingenting på et universitet å gjøre, forteller Sørensen og smiler.

Han forklarer en slik holdning med hvilke forventninger studentene har til å studere: Nå er de på et universitet og der skal de høre på en forelesning i et auditorium. Da blir det feil for dem å snu opp ned på undervisninga.

- En annen student sa at denne undervisningsformen berget semesteret hennes, sier den engasjerte faglæreren.

Knallgode resultater

Så hva fungerte, og hva fungerte ikke?

Sørensen oppsummerer: Flere studenter så på video-opptakene sammenliknet med året før. Flere møtte opp til forelesningene. Vårens eksamen var vanskelig, likevel fikk 30 prosent A eller B.

- Det er knallbra, sier han entusiastisk.

I 2014, med ordinær forelesning, sluttet 19 studenter underveis i studiet. Våren 2015, med omvendt undervisning, var det bare én student som falt fra.

Og overordnet respons? 50 prosent av studentene ga tommelen opp for denne undervisningsformen, 20 prosent mente det var hipp som happ hvordan undervisninga var lagt opp, mens mellom 20 og 30 prosent mente gruppearbeidet ble for krevende og ville heller ha forelesninger.

I etterpåklokskapens lys gir Sørensen sistnevnte gruppe rett i én ting: Med 13 innleveringer av øvingsoppgaver i løpet av 17 uker, ble det litt for mange frister å holde styr på for studentene. Flere ønsket også ei kort innledning før hver arbeidsøkt, som forklarte hva de skulle jobbe med.

Dessuten ble det vanskelig for de studentene som ikke møtte opp til første forelesning, å hekte seg på igjen. De gikk glipp av nødvendig informasjon. Selv om denne informasjonen var tilgjengelig for dem på nettet, var mange ikke så flinke til å søke den opp. I ettertid tenker Sørensen at han burde laget en videosnutt som presenterte konseptet for dem som gikk glipp av oppstarten.

Få sluntret unna

- Gruppearbeidet ble en positiv opplevelse for mange av studentene. De har store emner, mange kjenner ikke noen andre, så det å få venner og et arbeidsfellesskap, er viktig for mange.

- Hva med slabbedaskene: De som ikke forbereder seg, men satser på å nyte godt av det arbeidet som de mest arbeidsomme gjør?

- Ja, vi hadde noen slike konflikter, medgir Sørensen – og utdyper:

- Jeg ga klar beskjed på første forelesning om at hvis noen ikke bidrar i gruppene, så vil jeg ha beskjed. To eller tre av de 60 gruppene kontaktet meg fordi de hadde slike konflikter, men vi fikk ordnet opp i det på en grei måte. 

Til å hjelpe seg underveis hadde han hjelp av tre undervisningsassistenter, som han mener bidro sterkt til at opplegget fungerte så bra. I tillegg fikk han viktig støtte fra NTNUs multimediesenter til å gjøre opptak av forelesningene.

LES OGSÅ: MMS vil automatisere forelesningene

Basert på egne erfaringer mener faglæreren at omvendt undervisning vil være bedre for 80 prosent av studentene, 10 prosent er superstudenter og fikser hva som helst, mens 10 prosent vil streve uavhengig av undervisningsform.

- Dagens campus lite egnet

Sørensen brukte R1, som er det største auditoriet i Realfagbygget. Det ble for trangt. Tjue av de 60 gruppene jobber der, mens resten spredte seg på grupperom over hele campus. Han har inntrykk av at de fleste gruppene sendte en «spion» for å få med seg starten av forelesningene, som deretter rapporterte til gruppa si. Helt kontroll på de 40 gruppene og hva de gjorde, hadde han ikke. Men antar at de aller fleste møtte opp klokka 08.00 og brukte de fire timene som var avsatt for dem i dette faget.

- Vi trenger en campus som støtter opp om slike undervisningsformer, sier han.

Sørensen prøvde også å få studentene til å benytte diskusjonsforum i tilknytning til emnet. Det ble møtt med liten interesse.

- Studentene burde være flinkere til å bruke oss faglærere. Hvis de lurer på noe, så er det bare å spørre.

Han oppmuntret dem også til å være mer synlige. Et tilfeldig utvalg av gruppene måtte presentere sine erfaringer fra gruppearbeidet i plenum til resten av studentgruppa. Hver gruppe måtte også levere en video. Det ble det litt bråk av. En student klaget til fakultetet fordi han trodde videoene skulle legges ut på Youtube. Det stemte ikke og han fikk klarsignal til kjøre på.

Sørensen forteller at studentene var stresset mens det stod på, det var mye å gjøre, men at mange etterpå har sagt at opplegget var kjempebra.

- Må ikke lage enstøinger

- Studentene er konservative. Endringer er alltid vanskelige og dette er jo ei stor endring. Men denne måten å jobbe på, med gruppearbeid og presentasjoner – likner mye mer på hva som møter dem i arbeidslivet, sier han.

- Hva tenker du nå: Er dette framtidas undervisningsform?

- Hvis man har et ønske om å få studenter til campus, bør man lage et fagopplegg der det er en fordel for dem å møte opp fysisk. Mennesker er sosiale dyr. Hvis alt blir digitalisert og folk blir sittende alene på hybelen, så forsvinner det vi kan kalle dannelse og menneskelig utvikling.

- Vi må ha noe som peker fram mot et framtidig yrkesliv. Det må vi være bevisste på. Vi må passe på at vi ikke lager bare enstøinger, konkluderer han.

Nå håper Carl-Fredrik Sørensen å få skrevet en artikkel om disse erfaringene til et fagtidsskrift. Han har også holdt flere foredrag om erfaringene med digital undervisning og omvendt undervisning.

LES OGSÅ: Digital opplæring - ildsjelene drar lasset