- Jeg tror ikke det er en kjempeidé

- Det er tidkrevende å skrive skikkelige begrunnelser, og det fordobler tidsbruken en sensor bruker per eksamensoppgave. Jeg har i og for seg ikke noe imot at alle skal få en begrunnelse, men spørsmålet er om det ikke ville vært bedre å bruke de ekstra ressursene på noe annet, sier Arve Hjelseth, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Studenttinget, og leder Marte Øien, tok mandag til orde for automatisk begrunnelse ved eksamen, og oppfordret alle studenter til å be om begrunnelse ved vårens eksamener for å sende et signal.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

LES OGSÅ: Studenttinget ønsker individuell klagerett på gruppeeksamen

LES OGSÅ: Slik gjør du det best mulig på eksamen

Begrunnelse koster

Hjelseth forteller at han får spørsmål om begrunnelse på omtrent ti prosent av oppgavene han selv sensurerer. En del institutter betaler ikke for dette, men baker det inn i honoraret per besvarelse, ettersom de har lang erfaring med omtrent hvor mange som ønsker begrunnelse. Andre institusjoner betaler en sats per begrunnelse. Uansett koster begrunnelsene utdanningsinstitusjonene ekstra.

- Hvis jeg som sensor skulle sensurere 50 besvarelser, og skrive begrunnelse til alle, uten å få ekstra betalt hadde jeg nok ikke tatt på meg jobben. Man skriver jo notater for seg selv og eventuelle medsensorer, men det er ikke noe som kan brukes til noe fornuftig uten å bli bearbeidet i bakkant, sier Hjelseth.

- Studenttinget begrunner dette med at en god begrunnelse vil heve læringsutbyttet. Er det noe i det?

- Ja, all form for tilbakemelding er jo positiv, og studentene kan som regel lære noe av å få begrunnelse på karakteren sin, men spørsmålet er hvordan en skal prioritere dette tiltaket opp mot andre tiltak som kan forbedre og styrke læringsprosessen.

LES OGSÅ: Studenter har lite å tjene på å klage på karakteren

Les kronikken «Klagesaker - et dyrt og tidkrevende spill».

Penger bedre brukt andre steder

Førsteamanuensen viser blant annet til at de fleste studentene gjennom semesteret får muntlige og skriftlige tilbakemeldinger på oppgaver og arbeidskrav de leverer, og stiller spørsmål ved om en tradisjonell eksamen skal gjøres til gjenstand for samme type læring.

- Reelt sett tror jeg at noen ber om begrunnelse fordi de aktivt leter etter noe de kunne gjort bedre, mens andre ber om begrunnelse for å vurdere om det er grunnlag for å klage. De vil vurdere om de kunne fått en bedre karakter ved klage, eller om det er en fare for at de går ned en karakter. Det hender at jeg skriver begrunnelser på oppgaver som har fått toppkarakter. Det føles litt rart å skulle gi en begrunnelse på en A, men da tenker jeg at de som klager faktisk har et reelt ønske om å finne forbedringspotensialet sitt, sier Hjelseth og legger til:

- Men for de 90 prosentene som ikke finner det verdt bryet å be om begrunnelse, ser jeg ikke at de kan tjene noe på å få en begrunnelse de ikke har bedt om. Da vil pengene være bedre brukt andre steder.