Fortsatt uklart når fem års utestengelse skal brukes

Universitetsavisa har tidligere skrevet om uenigheten mellom Felles klagenemnd og de institusjonsansvarlige for skikkethet.

De institusjonsansvarlige har gjentatte ganger opplevd at Felles klagenemnd setter ned lengden på utestengelse av uskikkede studenter, fra fem til to eller tre år. Dette er institusjonene kritiske til. De mener at bare de mest alvorlige tilfellene går til Felles klagenemnd, og at en lengre utestengelse er nødvendig.

Felles klagenemnd har bedt departementet utdype hvordan regelverket skal tolkes, og nå har departementet kommet med et svar.

– Ikke særlig avklarende

I brevet sier departementet blant annet:

«Både høringsnotatet og rundskrivet tilsier at en utestengelse på fem år er det maksimale, og at dette forbeholdes de mest alvorlige tilfellene.»

Departementet skriver også at i høringsnotatet åpnet departementet for å utestenge i lengre tid enn tre år i særlig graverende tilfeller, men presiserte at utfallet av en skikkethetsvurdering ikke burde bli mer omfattende enn nødvendig.

Kari Kildahl, skikkethetsansvarlig ved Oslomet og leder for arbeidsutvalget i Nasjonalt forum for skikkethetsvurdering, sier brevet fra KD ikke er særlig avklarende.

– I brevet står det at fem års utestengelse skal brukes i de mest alvorlige tilfellene. Det har vi aldri vært uenige verken med Felles klagenemnd eller KD i. Vi er uenige i hva som er de mest alvorlige tilfellene, sier Kildahl.

Og hva som skal betegnes som mest alvorlig, sier brevet fra KD ikke noe om, påpeker hun.

Setter ned utestengelsestiden

I begynnelsen av mai ble det avholdt et møte mellom KD, Felles klagenemnd og to representanter for de skikkethetsansvarlige – Kari Kildahl var én av dem.

– Vi var ikke spesielt uenige om det prinsipielle. Men i praksis har det vært slik at Felles klagenemnd setter ned antall års utestengelse fra det de lokale skikkethetsnemndene foreslår. Det har vi reagert på, sier Kildahl.

Hun opplever at departementet har forståelse for dette.

– Men de mener at vi må skaffe enda bedre dokumentasjon på at problemene til de som blir utestengt vil vedvare, sier Kildahl.

Ofte er det studenter med helseproblemer som blir utestengt. Dette kan være psykiske problemer, rusavhengighet og andre helseutfordringer som for eksempel kognitiv svikt.

– Vi har ikke rett til å kreve inn dokumentasjon på tilstanden deres. Derfor er det vanskelig for oss å skaffe bedre dokumentasjon. Hvordan skal vi løse dette? Dette skulle jeg gjerne ønske at departementet hadde utdypet bedre i brevet, sier Kildahl.

– Har langvarige problemer

Hun sier at det oftest er de mest alvorlige tilfellene som går videre til Felles klagenemnd.

– Vi mener at disse studentene har problemer som vil vedvare i lang tid. Det viser ofte historikken i sakene deres også. Ofte innser de ikke selv at de har problemer, sier hun.

De institusjonsansvarlige mener at mange av disse sakene er så alvorlige at fem år er en reell utestengelsesperiode. Det er imidlertid de lokale skikkethetsnemndene som foreslår tid for utestengelse, og ikke de institusjonsansvarlige.

– Vår jobb blir å forsøke å skaffe bedre dokumentasjon på at problemene deres vil vedvare, slik KD ber om, sier Kildahl.

Kan ikke vurdere om vedtakene er riktige

Avdelingsdirektør Lars Vasbotten i Kunnskapsdepartementet sier departementet ikke har kjennskap til sakenes detaljer, og dermed ikke har grunnlag for å vurdere om de vedtakene som er truffet er riktige.

– Departementet har i brevet gjort generelt rede for hva som er gjeldende rett og som fremkommer i tilgjengelige rettskilder. Slik regelverket er utformet i dag må det i hver enkelt sak gjøres en helhetlig vurdering, sier Vasbotten.

– Kan brevet tolkes som at dere er enige med Felles klagenemnd, som setter ned utestengelselsperioden?

– Vi tar ikke stilling til verken klagenemndens eller institusjonenes vedtak, sier Vasbotten.

– Hvordan vil dere avklare bedre hva som skal regnes som de mest alvorlige tilfellene?

– Departementet har forståelse for at det er ønske om ytterligere konkretisering om hva som vil være de mest alvorlige tilfellene. Men vi kan likevel ikke komme med presiseringer som går utover de rammer som er fastsatt i dagens regelverk, sier Vasbotten.

Han sier departementet i arbeidet med ny UH-lov vil vurdere om det er behov for endringer i regelverket om skikkethet.

– Hvordan skal de institusjonsansvarlige skaffe bedre dokumentasjon ved helseproblemer?

– Vi mener ikke at institusjonene må skaffe «bedre» dokumentasjon. Men departementet har i brevet påpekt at i saker som gjelder helseutfordringer, vil bevisførsel og dokumentasjon av varighet og alvorlighet være spesielt viktig, sier han.

– I tråd med vår forståelse

Marianne Klausen er advokat og leder for Felles klagenemnd.

- Opplever du at denne uttalelsen gir Felles klagenemnd medhold i måten dere har praktisert regelverket på?

– Vi merker oss at tolkningsuttalelsen fra departementet er i tråd med den forståelsen Felles klagenemnd har av gjeldende regelverk og som nemnda har lagt til grunn ved vurderingen av klagesakene, sier Klausen.

– Vil det kunne være et skjønnsspørsmål hva som er de mest alvorlige situasjonene?

– Loven legger opp til at det skal foretas en helhetsvurdering av om studenten er uskikket, basert på informasjonen og erfaringen studiestedet har med studenten. Hva som skal anses som en alvorlig situasjon vil variere blant annet med type studie, graden av tillit yrkesutøver må ha og den konkrete faren studenten vil kunne utsette omgivelsene for, sier hun.

Klausen bemerker at det er viktig at institusjonene dokumenterer sakene godt, siden Felles klagenemnd behandler sakene skriftlig.

– Nemnda har forståelse for at saker hvor studenten har helseutfordringer innen psykisk helse kan være vanskelige. Likevel er det slik at nemnda må basere sine vurderinger på den informasjonen som fremkommer av saksopplysningene, og foreta en konkret vurdering basert på dokumentasjonen. som foreligger i saken, sier hun.