Stoler på studentene selv om det blir lettere å jukse
På Gløshaugen skal faglærere arrangere hjemmeeksamen for tusenvis av studenter for første gang.
Helt ny erfaring: Det blir hjemmeeksamen i en rekke «tallfag» for første gang. - Vi må stole på at studentene svarer individuelt, sier professor Petter Andreas Bergh. Privat
– Vi må stole på at studentene ikke jukser, sier professor Petter Andreas Bergh.
Bergh er nestleder og ansvarlig for undervisning ved Institutt for matematiske fag. I likhet med en rekke andre institutt har koronaviruset kastet dem ut i en ny tilværelse med digital undervisning og hjemmeeksamener i mai. Det er ikke bruk for eksamensvaktene lenger, nå skal studentene svare på eksamensoppgaver hjemmefra. Med hjelpemidler lett tilgjengelig og ingen kontroll.
- Vi kan aldri sikre oss helt mot juks, og det gjelder alle som skal arrangere slik eksamen nå over hele verden. Vi kan ikke gå rundt og sjekke at studentene sitter alene. Dette er voksne folk, og vi må stole på at de svarer individuelt, sier Bergh.
Løser oppgaver skriftlig
Det er NTNU som har bestemt at ingen eksamener skal foregå fysisk på campus. Ved Berghs institutt velger de ulike løsninger. I noen mindre emner er det muntlig eksamen. De som har hatt prosjektinnleveringer i løpet av semesteret kan droppe eksamen, og får karakter basert på disse innleveringene.
Og så er det resten: Det store antallet studenter som skal ha hjemmeeksamen.
- Det blir helt nytt for oss med hjemmeeksamen i de store grunnemnene i matematikk. Det er noen ulike løsninger ute og går, forteller Bergh.
De emnene han tenker på, er for eksempel matematikk 2, matematikk 3 og statistikk. Dette er grunnkurs som nesten alle sivilingeniørstudenter skal ha, og bare på matematikk 2 er det over tusen studenter.
Selv er han faglærer for emnet algebra. Til eksamen vil han gi en helt vanlig oppgavetype, slik den alltid har vært, forteller han. Studentene besvarer oppgavene skriftlig og individuelt hjemme. Etter fire timer skal de levere inn besvarelsen i løpet av 15 minutter. De tar bilde på mobilen og scanner besvarelsen til Inspera.
- Flere vil nok velge ei slik løsning. Noen av våre grunnemner skal ha flervalgseksamen hvor alt foregår på data. Da skriver du ingenting for hånd, men velger alternativ på skjermen. Faglærerne har en del frihet i valg av løsninger, sier Bergh til Universitetsavisa.
- Dette får vi til
Det kan være lettere å kontrollere juks på hjemmeeksamen i humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag, som er basert på tekst. Er besvarelsene likelydende, er det åpenbart juks og blir det kopiert avsnitt fra internettartikler, så vil ofte plagiatkontrollen avdekke jukset.
- Hos oss vil kanskje ikke en slik plagiatkontroll ha så mye for seg. Svarene i matematikk kan være ganske så like. Men vi er i den situasjonen vi er i. Vi må godta visse ting som ikke er så gode som til vanlig, og dette er en av dem, sier Bergh.
Derfor har Institutt for matematiske fag valgt bestått/ikke bestått for de skriftlige hjemmeeksamenene, i likhet med 193 andre emner ved IE-fakultetet. I alt 370 emner ved NTNU vil ikke få bokstavkarakterer denne gangen, men bestått/ikke bestått.
- Da reduserer vi den påvirkninga du har på eventuelt juks. En god del av de muntlige eksamenene og dem som er basert på innleveringer vil fortsatt ha bokstavkarakterer, sier han.
Han ser på ingen måte mørkt på situasjonen.
- Dette får vi til, vi er jo selveste Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Når vi nå først er havnet i denne situasjonen er jeg ikke så veldig bekymret for dette semesteret eller neste, men jeg håper selvsagt at vi kommer tilbake til normalen snart. Vi begynner å bli lei av å gå hjemme, sier Petter Andreas Bergh.
Instituttleder Karl Vincent Høiseth ved Institutt for konstruksjonsteknikk har samme innstilling.
- Vi er usikre på hvordan dette skal gå, vi har aldri prøvd det før og er spente på om det blir IT-problemer. Men hvis ikke NTNU har tilstrekkelig IT-kompetanse, så er det litt rart. Vi må stole på IT-apparatet og at gjennomføringa av eksamen går greit, sier han.
Også ved dette instituttet ser de for seg at eksamen gjennomføres slik at studentene kan gjøre beregninger og scanne ark inn i Inspera på mange av oppgavene.
Da UA intervjuet Høiseth rett etter at mange ved NTNU var sendt hjem, hadde han følgende bekymring:
« Vi har fag som er preget av mekanikk og matematikk. Det er ikke like greit å ha hjemmeeksamen med slike fag. Hvordan skal vi kontrollere at de ikke bruker hjelpemidler, som ikke ville vært tillatt på en ordentlig eksamen? Dette er noe vi baler med», sa han.
Nå har han vennet seg til tanken på at det blir hjemmeeksamen i tråd med NTNUs retningslinjer.
- Alle hjelpemidler vil være tilgjengelig, men du rekker ikke å lese gjennom hundrevis av teknisk stoff. Det er ikke puggefag heller, du skal forstå sammenhenger og logikk. At en annen skal sitte ved siden av deg og hjelpe deg, er jeg ikke redd for. Da må du finne en kompis som virkelig er god i faget og som skal besvare to eksamener på en gang. Jeg er derfor ikke så redd for juks, sier han.
Samarbeid er juks
Akkurat som Petter Andreas Bergh har Høiseth kommet fram til at de må stole på studentene. Vi må basere oss på tillit og det er vi gode på i Norge, mener han. Og uansett eksamenstype, så er det alltid en mulighet for å jukse.
Høiseth viser til at universiteter utenlands opererer med «Code of Conduct», et sett med standarder studenter forplikter seg til å følge. Institutt for konstruksjonsteknikk har diskutert om det på første side skal stå at dette er en selvstendig eksamen. Bergh opplyser at NTNU har sendt ut beskjed til alle studenter om at eksamen er et individuelt arbeid og at samarbeid er å anse som juks.
Også ved Institutt for konstruksjonsteknikk vil flertallet av faglærerene bruke bestått/ikke bestått ved skriftlig hjemmeeksamen. Høiseth forteller at studenter som jobber hardt for å få gode karakterer, ikke er så glade for denne avgjørelsen. De er faglig sterke og liker å vise at de behersker faget. Da kan bestått/ikke bestått bli en nedtur. På den annen side tror han mange studenter innser at verdien av en A eller B er mindre når det er hjemmeeksamen.
- Så lenge våre studenter viser at de klarer læringsmålene, så er bestått et uttrykk for at de er gode nok. Nå er vi i den situasjonen vi er i og vi er veldig glade for at vi får gjennomført eksamen til våren. Å utsette dem kunne blitt et mareritt med litt av et kaos til høsten, understreker han.
