Verbalt basketak om juks, tillit og kontroll

Det har gått en kule varmt i UAs kommentarfelt de siste par døgnene. Det som utløste debatten var vårt intervju med professor Helge Holden, som sa klart i fra om at eksamensavviklingen denne «koronavåren» må forbli en engangsforeteelse. Med mindre pandemien skulle vende tilbake i en ny bølge må NTNU vende tilbake til tradisjonell eksamen, hvor studentene møter fram fysisk, og avlegger eksamener i tilrettelagte former, hvor det er mulig å kontrollere for fusk.

«Er det muligheter for juks, så vil det alltid være noen som jukser,» slo Holden fast.

free

Holdens menneskesyn

- Hvilket menneskesyn har Helge Holden? var Olve Hølaas smått retoriske spørsmål. Hølaas, som selv er seniorrådgiver ved Avdeling for utdanningskvlitet, provoseres av matematikkprofessor Holdens oppfatning av at der det fins mulighet for fusk, vil noen fuske: «Anledning gir tyv, skriver han (Holden, red. anm.), og viser frem sitt menneskesyn på en eklatant måte,» skriver Hølaas.

Matematikkprofessorens tørre svar er at tillit er bra, men det skader ikke med litt kontroll. «Når jeg fyller ut en reiseregning, må jeg legge ved kopi av kvitteringer. Jeg oppfatter ikke det som at jeg mistenkes for svindel, men en fornuftig sikkerhet når fellesskapets midler brukes,» argumenterer Holden.

Hva fungerer som bevis på god læring

Lise Vikan Sandvik er professor ved Institutt for lærerutdanning. Til forskjell fra Holden vektlegger hun læringsaspektet ved hjemmeeksamen. «Det kanskje viktigste prinsippet for valg av vurderingsform avhenger av hvilke oppgaver som vil fungere som gode bevis for læring,» skriver hun.

Sandvik slår fast at i «humaniora- og samfunnsfagene har vi mange, lange tradisjoner og gode erfaringer med hjemmeeksamen, og disse fagmiljøene vil nok bare utnytte potensialet og erfaringene under covid-19 til å videreutvikle disse praksisene.» Sandvik viser til at det «etterhvert (fins) mange gode kilder for hvordan man kan designe online vurderingsoppgaver og samtidig unngå juks.»

Sandvik får støtte av professorkollega Lars Lundheim, som også framhever verdien av «formativ vurdering» ved valg av eksamensform.

- Nedsettende

Også førsteamanuensis Anne Charlotte Torvatn lar seg provosere av Holdens synspunkter på eksamensform, anledning og fusk. «For meg og mange andre som faktisk underviser i fag som allerede i dag har hjemmeeksamen som eksamensform (og da snakker om noe som ble vedtatt før koronaen) så virker din uttalelse om at alle bør ha tradisjonelle eksamen noe nedsettende. Jeg kan love deg at våre valg er ganske grundig gjennomtenkt,» skriver Torvatn.

Førstelektor Katja Hakel ved SU-fakultetet provoseres også over Holdens etter hennes oppfatning bastante synspunkter. Hakel framholder tradisjonell skoleeksamen som stadig mer inadekvat. «I hvilken grad gjenspeiler tradisjonelle eksamensformer den måten vi viser kunnskap på når vi kommer ut i arbeidslivet? Dersom du skal jobbe som ingeniør, sykepleier, statsviter, lingvist etc, er det vel ingen arbeidsgiver som setter deg foran en PC og sier "nå får du løse denne problemstillingen, du har kun 4 timer til rådighet og ingen hjelpemidler"?» skriver Hakel.

Også hun reagerer på hva perspektivet 'anledning gir tyv' forteller om oppfatningen av studentene. «Det jeg reagerer på er å være så kategorisk og si at studenter jukser når de får mulighet til det - hvilket syn på studenter er dette?»

- Én av fire jukser

I sin replikk til Hakel viser førsteamanuensis Trond Andresen til UAs artikkel om 1100 studenter som avla eksamen og hvor ingen strøk – og hvor 25 prosent innrømmet at de «hadde hatt litt kontakt.» Dette utlegger Andresen, og flere med ham, som at én av fire innrømmer at de har jukset.

Til dette repliserer Hakel at «75% har da ikke det. Kan vi da slutte fra de 25% som har det og si at studenter generelt gjør det? Og er det da en bedre måte at vi eksaminerer studentene under streng oppsyn og overvåkning fordi vi er mistroisk? Lag heller hjemmeeksamener som kan løses i grupper (samarbeids- og kommunikasjonsferdigheter er vel også læringsmål?).»

Professor Jon Olaf Olaussen ved Handelshøyskolen provoseres av hva han opplever som aksept for fusk. «Når enkelte i kommentarfeltet mener det ikke er særlig problematisk at 25% innrømmer juks på hjemmeeksamen, da skjønner jeg virkelig ingenting. Kanskje vi skal gå over til vitnemål ala barneskolen. «X er en flink gutt, kan ofte være litt ukonsentrert i timene, men bråker ikke» skriver Olaussen.

Han slår fast: «For meg er det slik at så lenge en ikke kan kontrollere hvem som faktisk gjør arbeidet, så er det ikke en god eksamensform. For hvordan hindrer en at kandidaten sitter med en venn med doktorgrad i emnet ved siden av seg?»

Til dette kommenterer Ann Charlotte Torvatn: «Personlig synes jeg slett ikke 25% juks på hjemmeeksamen er bra, men man må jo også diskutere hva man skal måle på en eventuell hjemmeeksamen og hva som skal måles på andre måter.»

Holdens svar

I sin svarreplikk til Hølaas synspunkt på hans menneskesyn, avslutter Helge Holden slik:

«Gode studenter skal vite at man ikke kan jukse seg til gode karakterer, og samfunnet skal være sikre på de kandidatene vi uteksaminerer, har oppnådd sine resultater på ærlig vis.»