NTNU mistenker mer fusk enn vanlig på vårens eksamener, og blant universitetsansatte har det pågått en debatt om hvorvidt man skal kontrollere studentene for juks, eller om man skal ha tillit til at studentene ikke jukser.
Universitetsavisa har vært i kontakt med to sivilingeniørstudenter, som innrømmer å ha bidratt til fusk på flervalgseksamener i vår. Studentene går samme studium, men på forskjellige årskull. De har bedt om å være anonyme – men for enkelhets skyld blir de fra nå av referert til som "Gaute" og "Ivar".
– Jeg var godt rustet for å levere en god besvarelse på denne eksamenen, men det var en annen på studiet som slet mer med oppgavene, så jeg sendte svarene til ham. Jeg tror også han videresendte svarene til noen få andre, sier Ivar, som bekrefter at det var en matematikkeksamen.
Gaute kommuniserte også med en studiekamerat via chat på sin eksamen, og han sier det var flere på studiet som gjorde det samme. Han ønsker ikke å spesifisere hvilket type fag det var eksamen i.
– Jeg kan ikke si hvor mange, men garantert mer enn 10 personer, sier han.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Ivar forteller at han ikke gikk målbevisst inn for å jukse på eksamen, men at han brukte det som sikkerhetsnett om han skulle være uheldig med oppgavene.
– Det gjør at man slapper mer av. Jeg sov iallfall mye bedre natta før eksamen, fordi jeg visste jeg hadde en studiekamerat å lene meg på. Det øker livskvaliteten betraktelig.
Gaute er enig, og mener at alt må sees i lys av hvordan vårsemesteret har vært.
– Dette semesteret har vært svært utfordrende, med tanke på at vi ikke har fått den samme oppfølgingen vi kunne ha hatt. Samtidig var eksamenen kjempevanskelig, så at flere valgte å jukse synes jeg er forståelig, sier han.
LES OGSÅ: 1100 studenter gikk opp i dette faget – ingen strøk
Villig til å gå langt
På spørsmål om hvorfor de utvekslet svar med andre på studiet, forteller Ivar at det er flere grunner til det.
– For det første er studiet veldig preget av konkurranse mellom studentene for å få de beste karakterene og de framtidige jobbene. Folk er villig til å gå langt for ikke å havne bak. For det andre så legger faglærerne opp til at studenter jukser når eksamenene er lagt opp slik de er. I denne eksamenen var spørsmålene utformet som flervalg, svarene var kjempelette å dele med andre uten at man får mistanke om juks, og karakteren var satt til "bestått" eller "ikke bestått". Jeg får ingen glede av at noen på studiet stryker på en slik eksamen og havner bak resten, så jeg videresendte noen svar.
Hva med de som ikke fusket da? Er dette rettferdig overfor dem?
– Jeg hadde aldri bidratt til fusk om det var snakk om bokstavkarakterer som er normalfordelt, for både min egen del og andres. Om jeg jukser meg til en A, så kan jeg plutselig stille sterkere til en jobb enn en B- eller C-student som ikke jukset. Men siden karakteren er "bestått" eller "ikke bestått" og du får uansett bestått om du får 40 prosent riktig, så jeg synes man fint kan forsvare det fra studentens side, sier Ivar til Universitetsavisa.
Gaute stiller seg bak Ivars forklaring.
– Vi samarbeidet ikke for å ødelegge for andre. Det var kun en back-up-løsning.
LES OGSÅ: Stoler på studentene selv om det blir lettere å jukse
Veldig enkelt å jukse
Gaute og Ivar legger ikke skjul på at de hadde latt være å jukse om det var høy sannsynlighet for å bli tatt.
– Det var veldig enkelt å ikke bli tatt. Det var en ganske så avgjørende grunn for at jeg valgte å samarbeide med andre. Samtidig var det mange som gjorde det, og da er det enkelt å hive seg på, sier Gaute.
– Noen av eksamenene var så enkle å jukse på at det nesten virket som om faglærer hadde "gitt opp" og bare lagt opp til at man kan jukse. Sitter man med det inntrykket, så er veien til fusk ganske kort, legger Ivar til.
Men det er bare en eksamen, som i tillegg har karaktergrunnlaget godkjent eller ikke godkjent. Hvorfor risikere så mye for en karakter som i utgangspunktet skal være enkel å kvalifisere til?
– For meg er det å stryke ikke et alternativ, og sånn er det nok for flere og. Det er flaut, og det går utover selvbildet ditt. Jeg er kanskje litt kynisk nå, men jeg vil heller fuske enn å se på at alle andre gjør det, og komme bedre ut av det enn meg. Da hadde jeg følt meg litt naiv for at jeg ikke jukset, forteller Gaute.
– Man blir desperat
Studentene har fått med seg reaksjonene blant universitetsansatte og Ivar kjenner seg delvis igjen i Holdens uttalelse om at studenter vil jukse hvis man får muligheten til det, men presiserer:
- Hvis man har anledning til å jukse, og i tillegg sitter igjen med et inntrykk om at andre jukser, så jukser man. Det gjelder iallfall for flere på mitt studium. Man blir desperat, fordi ingen vil havne bakpå i studieløpet mens andre fullfører på normert tid.
Videre mener han at en hjemmeeksamen på fire timer er en merkelig eksamensform, og at den legger opp til juks.
– Man burde få mer tid på seg, eller så burde det vært en form for langsvarsoppgave, for da er det vanskeligere å kopiere. Den tradisjonelle eksamensformen med kortsvar funker ikke som hjemmeeksamen for ingeniørstudenter.
Savner bedre tilrettelegging under eksamen
For å unngå juks mener begge to at NTNU burde vurdere eksamensoppsettet.
– Jeg føler at faglærerne og NTNU kan takke seg selv for at studenter samarbeidet på flervalgseksamenene på ingeniørfagene. At alle hjelpemidler var tillatt er selvfølgelig et godt tiltak, men fire timer er fortsatt for lite tid, spesielt med tanke på det semesteret vi har hatt. Det var utrolig stressende, sier Gaute.
Han har hørt fra ingeniørstudenter ved andre institusjoner, som har fortalt at eksamenene ble utformet svært annerledes enn vanlig, hvor studentene blant annet ble gitt flere dager på å løse eksamenssettet og levere inn. Han savner lignende tiltak på NTNU-eksamenene.
– Jeg føler NTNU ikke har spilt helt på lag med oss. De burde hatt en bedre sans for situasjonen.
Mener NTNU burde se framover
– Om det blir problematisk å gjennomføre skoleeksamen til høsten også, burde karaktervurderingen for ingeniørstudentene bli mer prosjektbasert, eller så burde det bli lov med samarbeid. Jeg synes generelt at en bokstavkarakter som er 100 prosent basert på en fire-timers individuell besvarelse ikke er en god måling av kunnskap, sier Ivar.
Han mener det ikke er en utbredt kultur for fusk på studiet, og argumenterer for juksingen med at det har vært et semester utenom det vanlige.
– Ingen er tjent med en utbrent student som ikke blir ferdig på normert tid på grunn av en pandemi. NTNU burde bare akseptere at det ble sånn, og heller se framover til neste semester og hvordan eksamenene kan gjennomføres da, sier han, og legger til at han forstår om det er mange i studentmassen som ikke deler hans syn.
Angrer dere på at dere bidro til juks?
– Nei. Jeg gjør ikke det. Og det tror jeg ikke noen andre på studiet gjør heller. Vi er en gjeng opportunister med selektiv moral på studiet, det skal sies. Men vi er felles om det. Vi har en ganske heftig studiehverdag med mye arbeid, og mange som ender opp psykisk slitne i løpet av semesteret, forteller Ivar.
Gaute bekrefter at han heller ikke angrer på avgjørelsen.
Hadde dere gjort det igjen?
– Hadde situasjonen vært identisk til høsten, så hadde jeg nok vært tilbøyelig til å jukse igjen, ja. Men det skjer forhåpentligvis ikke, sier Gaute.
– Ja, det hadde jeg, om det hadde vært snakk om en hjemmeeksamen som var lagt opp på samme måte. Legger man opp til at man kan fuske uten å bli tatt så vil flere studenter gjøre det. Det burde NTNU innse når de etter hvert planlegger høsteksamenene, forteller Ivar.
UA har forsøkt å få en kommentar fra Einar Rønquist, instituttleder ved matematiske fag, men har ikke mottatt svar ennå.
Sitatene vedrørende NTNUs ansvar har blitt framlagt for avdelingsdirektør Annikken Løe hos studieadministrasjonen, som viser til at fakulteter og institutter som organiserer slike eksamener heller bør svare på dette.
