- Vi har snudd opp ned på tenkninga rundt studentaktiv læring. Det er en slags versjon 2 av omvendt undervisning, forteller han.
Serie med studentaktiviteter
«Flipped classroom» versjon 1 går ut på at studenter ser på video først. Da kan de møte forberedt til forelesningene, slik at de kan spørre faglærer om det de synes er vanskelig. Denne varianten har Lundheim praktisert siden 2013. Nå tar han og kollegene metoden ett skritt videre, ja, kanskje et solid byks framover.
I dette semesteret er det de 122 studentene ved studieprogrammet Elektronisk systemdesign og innovasjon (Elsys), som er forsøkskaniner for det nye opplegget.
- Tradisjonelt på et universitet, i hvert fall på Gløshaugen, så er den røde tråden enten ei pensumbok eller en forelesningsserie. Så putter du på litt lab og regneøvinger. Nå er den røde tråden en serie med studentaktiviteter, hvor vi putter på forelesninger og litteratur for å støtte opp om disse, forklarer Lundheim.
Nytt emnenavn er Innføring i analog og digital elektronikk. Læringsmålene i emnet er de samme som det opprinnelige Krets- og digitalteknikk, men tilnærmingsmåten er mer studentaktiv.
Til og med begrepet forelesning har faglæreren sluttet å bruke til fordel for et nytt ord: Auditoriumsamling. Enda et nytt begrep er tatt i bruk, nesten som et mantra: ERT. Det står for erfare, reflektere og trene, og foregår i 3 timers-økter. For hver ERT-økt er det en times samling i auditoriet.
Uka starter i auditoriet, der han tar opp ting som var problematisk uka før og forbereder uka som kommer. Selve læringa foregår i læringsrommet kalt Koopen i Elektrobygget. Her sitter studentene med munnbind og jobber sammen i grupper. Arbeidet kan minne om prosjekt- og problembasert læring. Det er også mulig å jobbe alene.
- Veldig mange vil jobbe i lag og har satt pris på at de kan jobbe i grupper nå når vi har denne situasjonen med korona.
I motsetning til vanlige Gløshaugen-fag, der det er obligatorisk innlevering av regneøvinger, skal studentene i dette emnet levere inn et obligatorisk refleksjonsnotat. Hver enkelt student reflekterer over egen læring, hva de har lært, hva som er vanskelig og hva de vil spørre om.
Dette leveres til studentassistentene, som også har fått en mer aktiv rolle enn før. De siler ut essensen av notatene og formidler den videre til faglærer Lundheim. I tillegg tester de ut neste ukes opplegg.
- Det er veldig nyttig for meg. Da får jeg klar beskjed om dette er helt uforståelig, eller altfor lett, og justerer øktene for kommende uke. Utrolig lærerikt.
Forskere ved Institutt for pedagogikk og livslang læring har fattet interesse for nyvinningen. De skal intervjue assistenter og studenter om hvordan de opplever denne måten å lære på.
- Studentene har gitt positive tilbakemeldinger i referansegruppene. Og assistentene opplever at de får mer tillit og ansvar. Jeg er imponert over det refleksjonsnivået de viser. De tenker pedagogisk og gir verdifulle bidrag til opplegget. Det er en helt ny opplevelse for assistentene også, tidligere bar arbeidet deres mer preg av å være en rutinejobb.
Da UA var innom Koopen tidligere i uka, sa en av studentene at det var synd at de ikke kunne ha eksamen med tilsyn i dette faget i stedet for hjemmeeksamen med bestått/ikke bestått.
- Det er litt kjipt at det ikke ble slik. Vi har lært veldig mye, så det er synd at vi ikke fikk vist hva vi kan, sa Rikke Nielsen.
Tidligere måtte studentene utføre arbeid til bestemte timer i laboratoriene. Nå kan de sitte på hver sin pult og gjøre lab-eksperimenter der. Dette skjedde før det nye emnet så dagens lys. Lab-utstyret har blitt så billig at de kan ha hvert sitt. Mens de før brukte penger på lærebok, kjøper de lab-utstyr i stedet: Multimeter, koblingsbrett og komponenter.
Lundheim forteller at faget i utgangspunktet er ganske abstrakt. Det handler om strøm og spenning, det er noe studentene ikke kan se. Det er også matematisk basert. Før emnet ble endret, ble det sett på som vanskelig.
- Det er nok en del studenter som har slitt med det gamle faget. Derfor har det vært maktpåliggende for oss å prøve å øke mestringsopplevelsen. Det er vår viktigste motivasjon for å legge om emnet, vi vil gi studentene en slik opplevelse.
Lundheim er en av de få ved NTNU som har oppnådd status som merittert underviser, noe som forutsetter innsats ut over det vanlige. Han liker å prøve ut nye måter å undervise på, for å se om studentene lærer mer. Derfor er det ikke overraskende at han synes den utprøvinga som foregår nå, er interessant.
- Det er alltid spennende å prøve noe nytt. Særlig har samarbeidet med studentassistentene vært spesielt givende.
Han framhever også det konstruktive samarbeidet han har hatt med kollegene Torstein Bolstad, Thomas Tybell og Bojana Gajic da de planla endringene i emnet. I tillegg har det vært nyttig å ha vitenskapelig assistent Pauline Hardeberg Zimmermann med på laget. Hun har laget et eget coachingopplegg for studentene. Slik Lundheim ser det, er det lettere for studentene å være åpne overfor en femteårsstudent framfor en eldre faglærer.
- Er dette noe flere på Gløshaugen, og ved andre campuser, burde prøve ut?
- Det tror jeg. Å vende fokuset fra forelesningsserie til studentaktiviteter, tror jeg er framtida. Akkurat hvordan det skal gjøres, må hver faglærer og fagmiljø finne ut av. For meg har det vært en øvelse å venne meg til å ikke se på meg selv som hovedperson. Innimellom faller jeg tilbake til det gamle mønsteret, men da må jeg ta meg selv i nakken og endre på det, sier professor Lars Lundheim.
Det nye undervisningsopplegget for Innføring i analog og digital elektronikk kjøres i høst kun for Elektronisk systemdesign og innovasjon. Neste høst tar både Elsys og Kybernetikk del i opplegget. Våren 2022 blir de tre resterende studieprogrammene med: Data, Kommunikasjonsteknologi og Energi og miljø.
Elsys-studentene blir utstyrt med hver sin lille koffert med elektroniske duppeditter i første semester. - De kan ha lab på hybelen, i kantina eller i det nye læringsrommet, sier professor Lars Lundheim.KRISTOFFER FURBERG
