Foretrekker hjemmeeksamen med karakterer

(Saken er oppdatert 10.35 med korreksjon: Grunnemnet Matematikk 2 ble avviklet som hjemmeeksamen, ikke skoleeksamen.)

Av rundt 140 innrapporterte fuskesaker denne våren utgjør emnet han er ansvarlig for en stor del:

- Vi står vel for ikke langt unna halvparten av de sakene, konstaterer førsteamanuensis Hallvard Trætteberg ved Institutt for datateknikk og informatikk.

Trætteberg er emneansvarlig i TDT4100 Objektorientert programmering, hvor UA i går kunne fortelle at 60 studenter ble rapportert inn for mistanke om fusk i et emne hvor 700 avla eksamen i vår.

- Men jeg tviler sterkt på at vi sto for like stor andel av alle tilfeller av eksamensfusk som ble begått ved NTNU denne våren, legger han til.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Vil unngå urettmessige anklager

At man ved IDI så seg i stand til å peke ut såpass mange saker hvor man mistenkte juks skyldes ifølge Trætteberg at man råder over verktøy som er i stand til å identifisere såkalt «kodelikhet» - hvor det som er levert inn av besvarelse er såpass likt andre besvarelser at man antar det må skyldes ulovlig samarbeid.

- Det er klart at når et av NTNUs største grunnemner, Matematikk 3, som gikk som hjemmeeksamen, opplever null stryk, skjønner man et noe ikke er riktig, konstaterer Trætteberg.

I Matematikk 2 var strykprosenten mer som normalt. Der var det 130 av de 1400 som ikke besto. Studentene i dette emnet hadde hjemmeeksamen med for det meste tradisjonelle oppgaver, mens Matematikk 3 først og fremst hadde flervalgsoppgaver.

Trætteberg understreker at man går grundig inn i hver enkelt sak som dataverktøyet blinker ut, for å vurdere om det er skjellig grunn til mistanke.

- Det er klart det oppleves som nokså forferdelig for en student å få mistanken kastet over seg i tilfeller hvor man ikke har gjort noe galt. Så her må vi gjøre en grundig jobb, sier han.

LES OGSÅ: - Vi må stole på studentene

LES OGSÅ: - Det var som forventet

Betaler eldre studenter for hjelp til juks

- Hva med mørketallene?

- De tror jeg er lave. Vi fanger nok opp de fleste tilfellene av vesentlig samarbeid. Dessuten er karakterfordelingen ved denne eksamenen temmelig lik fordelingen fra foregående eksamener.

Men det er én type juksemakere Trættebergs dataverktøy ikke har sjanse til å ta:

- Det er dem som betaler eldre studenter til å svare på oppgavene for dem. Dette utgjør den mest forkastelige formen for juks.

Også denne juksevarianten er det grunn til å anta at øker når skoleeksamen erstattes av hjemmeeksamen.

Bestått-ikke bestått er et dårligere alternativ

Men likevel oppfatter Trætteberg det som en dårlig løsning å erstatte bokstavkarakterer med bestått-ikke bestått for hjemmeeksamen, slik en del studenter argumenterer for.

- Jeg tror disse studentene skal tenke gjennom argumentasjonen sin en gang til. For det ligger forsvinnende lite informasjon i en bestått-ikke bestått karakter – både for lærestedet og for den enkelte student, sier Trætteberg.

For studenten blir det gjerne slik at om flere eksamener under påfølgende semestre ender med at man kun har «bestått» på vitnemålet, har man lite å vise for seg. Da må det være mye bedre med bokstavkarakterer som tross alt forteller ganske mye om hvor man står faglig samlet sett. Det er for øvrig liten grunn til å mistenke at prestasjonene vurderes til en dårligere karakter fordi medstudenter har jukset seg til bedre karakter. Som nevnt viste karakterfordeling seg å være temmelig lik når det gjelder denne hjemmeeksamenen sammenliknet med tidligere holdte skoleeksamener.

For lærestedets del vil en ordning med bestått-ikke bestått føre til at man i praksis ikke vet noe om prestasjonene til kandidatene, framholder Trætteberg.

- Ved karaktergiving: En student som får B vil man anta vil ha stått også om hen har jukset, mens en med C nærmer seg faresonen. Mens om det eneste man vet om studentene er at de besto, vet man ikke om de så vidt karret seg over streken ved hjelp av ulovlig samarbeid med andre studenter, påpeker Trætteberg.

Tid for å tenke utenfor boksen

Med situasjonen som har oppstått er tida inne for å tenke utenfor boksen, oppfordrer Hallvard Trætteberg. Selv er han engasjert i SFU 'en «ExITed» som blant annet er der for å gjøre nettopp det.

Utgangspunktet hans er egnet til å forbause enkelte, tatt i betraktning av den høye andelen som er mistenkt for juks i angjeldende studieemne:

- Jeg opplever hjemmeeksamen som en bedre eksamensform enn skoleeksamen.

- Det må du forklare.

- Emneansvarlige forbereder studentene på yrkeslivet. Der samarbeider man. På skoleeksamen er samarbeid forbudt. Vi ønsker å teste individuelle ferdigheter, basert på selvstendig arbeid med noe samarbeid.

Framsnakker pareksamen

Én måte å gjøre dette på er at man åpner for det man kan kalle pareksamener. Dette er en mellomting mellom individuell skoleeksamen og gruppeeksamener. Sistnevnte er gjerne på grupper av fire, men her får man ikke særlig til informasjon om den enkeltes faglige evne.

- Ved pareksamen vil man kunne jobbe sammen med én, annen person. Erfaringsmessig vil studenter på samme faglige nivå søke sammen. At man hjelper hverandre behøver ikke virke negativt inn på vår mulighet til å gi den enkelte en rettferdig faglig vurdering, mener Trætteberg.

At en kandidat ikke får søke noen form for hjelp og assistanse er på mange måter en kunstig arbeidsform. Noe så enkelt som at en medstudent kan bidra med hint og enkle råd som er tilstrekkelig til å pense en inn på rett spor, behøver ikke bli betraktet som juks, mener Trætteberg. Dessuten peker han på at muligheten til å få jobbe sammen med en annen person kan hjelpe studenter som lider ekstra sterkt av eksamensnerver.

- Dette er noe jeg jobber med – å legge forholdene til rette for skoleeksamen der man i prinsippet har tilgang på de samme hjelpemidler som ved hjemmeeksamen. Nå er vi der hvor vi må basere oss på hjemmeeksamen fordi vi er tvunget til det på grunn av en pågående pandemi. Tida er inne for å jobbe med utformingen av hjemmeeksamen som en like akseptable eksamensform som skoleeksamen, også i en normalsituasjon, sier Hallvard Trætteberg.