Dette kommer fram i en engelsk studie fra 2016: « Factors that influence students’ satisfaction with their physical learning environments» De to forskerne H.K. Wilson og A. Cotgrave undersøkte sammenhengen mellom det fysiske læringsmiljøet, personlighet og følelse av fellesskap. Utgangspunktet deres var at når det fysiske læringsmiljøet skal utformes, må man ta hensyn til hvilke rom studentene mener egner seg godt for læring.
Etter at 140 studenter ved Liverpool John Moores University deltok i undersøkelsen, kunne forskerne sette opp ei liste med seks forhold ved det fysiske læringsmiljøet som studentene rangerer som viktigst, uavhengig av fagbakgrunn:
Studien er nevnt i rapporten «Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring», som ble overlevert Kunnskapsdepartementet på tampen av fjoråret. Kunnskapssenter for utdanning står bak rapporten som skal gi en oversikt over hvilken kunnskap som finnes om hvordan utforming av campus blant annet påvirker læring, trivsel og samarbeid.
«Alle studentene er opptatt av adgang til teknologi, og biblioteket fungerer som møteplass og er viktig for de sosiale sidene ved studenttilværelsen», heter det i rapportens omtale av studien fra England.
- Det er veldig gledelig å høre at bibliotekene betyr så mye for studentene. Også vi som jobber på biblioteket opplever at det er et populært sted for dem, sier kommunikasjonsrådgiver Anja Johansen ved Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret på Øya.
NTNU har 17 universitetsbiblioteker spredt rundt på de ulike universitetsområdene. Johansen forteller at studentene jevnlig bruker bibliotekene, men at det topper seg i eksamensperioden. De kommer innom for å jobbe, møte andre eller spise lunsj.
- Er ikke biblioteket et sted der man må være musestille, liste seg inn, finne seg en plass og for enhver pris ikke forstyrre andre? Hvordan kan biblioteket være en sosial møteplass?
- Mye har skjedd med både ideene om hva biblioteket skal være og utforminga av det fysiske arealet, forteller Johansen.
- En avveksling
Det som har skjedd, forklarer hun, er at universitetsbibliotekene ikke lenger bare skal være en oppbevaringsplass for fysiske De skal også i stor grad tilby elektroniske ressurser. Mye er nå digitalisert, blant annet tidsskrifter. Dette har frigjort plass.
- Vi har egne grupperom som er mye brukt, og vi har plassert møbler som egner seg til denne bruken. Vi har dessuten ulike soner, noen der det skal være stille og noen som tillater aktivitet og diskusjon. Lesesaler finnes det ellers på campus, så vi prøver å tilby andre areal. Brukerne sier at de kommer til oss når de vil ha avveksling fra lesesalen. Da sitter de i en god stol og leser ei bok, eller møter andre.
At bibliotekene tilbyr annen møblering og andre rom, appellerer til studentene, ifølge Johansen. Faglærerne har også begynt å bruke biblioteket, og er særlig på utkikk etter grupperom. Slike rom egner seg best når de bruker problembasert læring som undervisningsmetode.
Universitetsbibliotekene arrangerer også arrangement og utstillinger. På Dragvoll arrangerer de for eksempel «Kunnskap og kaffe» og på Øya «Fagsnakk». Felles for arrangementene er at de bidrar til uformelle lunsjmøter mellom studenter og forskere, der de kommer for å høre på foredrag - eller selv er foredragsholdere.
Stillhet og konsentrasjon
I Realfagbiblioteket på NTNU er det stillhet som råder når UA stikker innom. De innbydende røde lenestolene rett innenfor inngangen er ikke i bruk for øyeblikket. Studentene sitter dypt konsentrert og tar notater eller titter inn i en dataskjerm
Malene Tveit studerer teknisk geofag og har nettopp vært i Bergen og tatt målinger i en tunnel. Nå studerer hun resultatene. Hun bruker biblioteket ofte:
- Det er et bra sted for å lese, det er veldig stille, lufta er mye bedre og vi har tilgang på PC og skrivere. Jeg foretrekker å sitte her framfor lesesalen, sier hun.
På en av nabopultene sitter Sofie Stordal Rønning, som studerer industriell kjemi og bioteknologi. Hun ser på opptak av ei forelesning og noterer grundig:
- Jeg sitter her mye og leser. Her er det stille, vi har tilgang på bøker og siden lokalet er større enn på lesesalen, er det bedre luft her, forteller hun.
- Bruker du biblioteket framfor lesesalen?
- Det er godt å sitte på ulike steder. Her er det hyggeligere og det er ikke like trykkende stemning som i en lesesal, sier hun.
Bibliotekenes rolle ved samlokalisering
Sammen med seks andre bibliotekansatte skrev Anja Johansen et innlegg i Universitetsavisa i juni i fjor. Der etterlyste de større interesse for universitetsbibliotekenes rolle i campusutviklingen. I stedet for ett stort bibliotek, slik «Veien videre» skisserer, ønsker de seg flere fagnære bibliotek:
«Biblioteket er ikke bare et bygg med masse bøker pent oppstilt på rekke i hyller, men et helt økosystem av litteratur, materialer, læringsarealer og tjenester – tilpasset de ulike fagmiljøenes behov », poengterte de.
- Vi har mye å bidra med i arbeidet med å utvikle campus. Vi er allerede i gang med å utvikle innovative læringsmiljø. Vi har kunnskap om brukerne, og i denne sammenhengen studentene. Vi har tatt i bruk observasjon, telling og intervju for å forske på hvordan vi kan utvikle biblioteket sammen med brukerne. Dette er noe vi kan bidra med i campusarbeidet, sier Johansen.
Etter at de skrev innlegget, er ansatte ved bibliotekene nå trukket mer aktivt inn i arbeidet for å utforme en mer samlet campus, forteller hun.
- Men vi opplever dessverre at det er en idé om at bibliotek skal komme til slutt. Slik opplevde vi det under fusjonen også. Vi ble satt litt på vent, og fikk dårlig tid da vi først fikk diskutere organisering av biblioteket. Vi kjenner litt på at NTNU ikke helt har forstått hvilken sentral rolle bibliotekene har ved et universitet, sier Anja Johansen ved Biblioteket for medisin og helse.
Wilson og Cotgrave undersøkte i sin studie også hva det er som får studentene til å oppleve en følelse av fellesskap. Studentene la vekt på følgende forhold, i rekkefølge:
- Omgivelsene gjør at man føler seg velkommen
- Nok plass – til å studere og sosialisere
- Grupperom
- Føle seg som en del av faget man tilhører
- Rom inne for å sosialisere
- En «hub» der man kan jobbe og være sosial
- At man føler seg som en del av hele universitetet
- Kort vei hjemmefra til undervisningslokalene
- Mange forskjellige rom er godt merket.
- At skolen/fakultetet har en egen bygning (identitetsmarkør)
I rapporten «Campusutforming for undervisning, forskning, samarbeid og læring», som altså omtaler denne studien, skriver forfatterne:
«Sosiale rom må invitere til både planlagte og spontane studentmøter. Det er mulig å integrere en følelse av tilhørighet i romutformingen. Hvis studentene både kan samarbeide om oppgaver og vise hverandre hva de har gjort, kan deres opplevelse av fellesskap øke. Hvis man tar hensyn til studentenes behov (i stedet for å hekte seg på motebølger innenfor design og arkitektur) når universiteter bygges og rehabiliteres, kan det trolig forlenge levetiden for bygninger og rom.»
