De er i enormt mindretall, men uenige om kvotering
- Det er skadelig for helsevesenet at så få menn utdanner seg til psykologer, sier psykologistudent Baldur Kjelsvik.
De stortrives på profesjonsstudiet i psykologi, men hadde gjerne sett at kjønnsbalansen var bedre. Fra venstre: Øyvind Sivertsen, Baldur Kjelsvik og Benjamin Sandoval. Solveig Mikkelsen
Medstudentene Benjamin Sandoval og Øyvind Sivertsen nikker og rister på hodet alt etter som. Nå sitter vi rundt et kantinebord på Dragvoll for å høre hva de tenker om kvinnedominansen på profesjonsstudiet i psykologi.
- Jeg ønsker mer kjønnsbalanse, men jeg er ikke så sikker på at det er et problem at kvinner er i flertall. Jeg har hørt om noen undersøkelser, men disse er visstnok ikke særlig gode. De viser kun at kjønn har en liten effekt hvis pasienten allerede har en preferanse for kjønn, poengterer Sivertsen.
Sandoval peker på at også menn har behov for psykiske helsetjenester samtidig som de i mindre grad oppsøker hjelp. Dessuten er selvmordsfrekvensen høyere blant menn.
- Jeg tror det er lettere å oppsøke hjelp hvis det var flere mannlige psykologer, sier han.
Nødvendig med seksere
De tre studentene ved NTNU har stått på for å komme inn på profesjonsstudiet ved NTNU, og har brukt noen år på å sanke poeng. Skal du komme inn rett inn fra videregående, skal du stort sett ha seksere på vitnemålet. Kvinner har bedre karakterer enn menn og har de siste årene blitt i klart flertall på studiet.
Sandoval forteller at han var usikker på hva han skulle studere etter videregående. Han startet på en bachelor i psykologi. For å få gode nok karakterer til å komme inn på profesjonsstudiet, tok han opp fag og kom inn som 23-åring. Nå går han siste året på studiet.
Sivertsen kom inn på studiet nå i høst. Før det har han tatt et årsstudium i psykologi, og brukte ett år på å ta opp fag. Hans erfaring er at det er lettere å ta opp fag fra videregående når man er litt eldre.
For Kjelsviks del startet ferden på folkehøyskole og ett års opphold på Island. Da valgte han å studere og det ble psykologi, uten at det var så gjennomtenkt. Men da var det gjort.
- Jeg digget faget, det var så gøy, jeg digget alt, utbryter han.
- Menn modnes senere
Kjelsvik var ikke helt fornøyd med Reykjavik som studieby og fikk tips om Trondheim. Da klaffet det meste selv om han ikke hadde gode nok karakterer til å komme inn på profesjonsstudiet. Han begynte på informatikk på Gløshaugen og tok opp noen mattefag fra videregående samtidig. I tredje klasse på informatikk kom han inn på psykologi og tok da første året der samtidig som han fullførte det siste året på informatikk.
- Vi menn er litt tregere på å modnes, bare vi får litt tid på oss, så hjelper det, konstaterer Kjelsvik. Nå går han femte året på profesjonsstudiet.
Ved årets opptak ble andelen menn på 22 prosent. Til tross for at NTNU i høst innførte ett tilleggspoeng for mannlige søkere, gikk andelen ned. I fjor var andelen menn på 26 prosent.
Eneste mann
Sandoval, Sivertsen og Kjelsvik er først og fremst opptatt av, og en smule uenige om, hva kvinneflertallet betyr for psykologitilbudet i helsevesenet i framtida. På selve studiet går det fint å være i mindretall, mener de. Men de merker at det er forskjell på kvinner og menn på noen områder.
- Jeg har følt litt på det å være én mann blant mange kvinner. På emnet Klinisk praktikum er jeg den eneste mannlige studenten av ei gruppe på ni. Jeg er redd for å ta for mye plass, særlig siden stemmen min bærer godt. Jeg vil ikke føle at jeg er annerledes. Jeg legger restriksjoner på meg selv. Men dette er ikke noe jeg har tenkt altfor mye på, sier Sivertsen.
Kjelsvik har registert at selv om de mannlige studentene er i klart mindretall, utgjør de et stort flertall når vi ser på hvem som tar ordet i forelesningssalen. Han anslår at i en sal med 200 studenter, der tre firedeler er kvinner, vil de som tar ordet i all hovedsak være menn.
- Vi blir ikke kuet av å være i mindretall, men når vi ser hvem som har droppet ut i min klasse, så er andelen størst blant menn, sier Sandoval.
Når det er få menn på studiet, blir det også færre menn å være kompiser med. Det er noe de har observert: Menn oppsøker menn og kvinner oppsøker kvinner når de skal omgås hverandre.
NTNU ba først Kunnskapsdepartementet om å få innføre en mannlig kvote på 30 prosent, alternativt to kjønnspoeng. Det fikk de ikke gjennomslag for, men de fikk lov til å gi ett tilleggspoeng. Poenggrensene på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU endte med 64,6 på ordinært vitnemål og 57,7 på førstegangsvitnemål.
- De fleste skjønner at har de for eksempel 5,3 i karaktersnitt, så hjelper det ikke med ett poeng. Dette var noe instituttet forutså og advarte mot. Hvis det er et ønske om kvotering, bør 30 prosent kvoteres inn med for eksempel minstekrav på karakteren 5 i snitt. Det er mer enn godt nok, sier Kjelsvik.
Sivertsen er ikke overbevist.
- Kvotering er drastisk. Mange har jobbet hardt for å få mer enn 5 i snitt, da blir det urettferdig å skvise ut motiverte jenter ved å kvotere inn menn, sier han.
Sandoval sier han har skiftet syn på kvotering, før var han mer skeptisk, nå er han for. Han påpeker at alle har brukt mye tid på å komme inn på studiet. Innsatsen de har lagt ned gir dem en følelse av at de fortjener studieplassen mer enn dem som ikke kom inn.
- Men karakterer henger sammen med forhold vi ikke har gjort oss fortjent til, som gener, foreldrenes utdanning, hvor du har vokst opp og at du holdt deg frisk på videregående. Om jeg fortjener å være på studiet, er feil spørsmål. Det viktigste må være: Hvem blir gode psykologer, og hva slags psykologer har samfunnet behov for, sier han.
Kjelsvik skyter inn:
- Det handler om hvilke psykologer Norge og samfunnet trenger. Er det nødvendig med mannlige psykologer. Jeg sier: Ja! Dette er så viktig at 30 prosent kvotering med visse forbehold må til. Psykologistudiet trenger ikke økt konkurranse og høyere karakterer, men flere menn, slår han fast.
Sivertsen drar på det.
- Vi bør forsøke alle andre tiltak før vi prøver kvotering, for eksempel informasjonskampanjer, foreslår han.
- Ja takk, begge deler, for å si det med Ole Brumm, sier Sandoval før han hever stemmen og kommer med en kjapp appell på tampen:
- Søk på studiet, det er veldig artig her, også for menn! oppfordrer han.
