Dette er ekspertens beste tips for å overleve på studentøkonomien

- Om en legger forbruksforskningsinstituttet Sifo sitt referansebudsjett til grunn vil en student gå med 4 870 kroner i underskudd per måned om en kun lever på studiestøtten. Budsjettet er ingen fasit, men det gir en viss pekepinn, sier forbrukerøkonom Silje Havdal i BN Bank.

Referansebudsjettet er for en kvinne mellom 20 og 50 år uten barn og bil, men med månedskort for buss i Trondheim. Når alle utgifter legges sammen ender budsjettet på 13 135 kroner per måned, mens studiestøtten bare er på 8 265 kroner.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

LES OGSÅ: Første del av opptrappingen til elleve måneders studiestøtte er igang

LES OGSÅ: Studenter forsøkte å jukse seg til over 20 millioner kroner i støtte

- Omtrent umulig å leve på bare studiestøtten

- Den første utbetalingen per semester er større enn resten av månedene, og dette studieåret vil en få 22 040 kroner de to gangene. Litt av underskuddet kan dekkes inn ved å fordele det en får ekstra her utover året, men en kommer ikke særlig langt med det, sier hun.

- Man kan gjøre flere grep for å spare penger, men med så høye boutgifter som studentene opplever i dag tørr jeg påstå at det omtrent er umulig å leve på bare studiestøtten. Spørsmålet blir derfor ikke om man trenger en tilleggsinntekt eller ikke - spørsmålet er heller hvor mye en må tjene.

Boutgiftene i referansebudsjettet er på 5 500 kroner, og er estimert ut fra utleiepriser hos SiT og Finn.no.

- Det er vanskelig å gi noen helt konkrete tips til hvordan man skal få kabalen til å gå opp. Dette avhenger fra person til person. Enkelte greier å leve med mye mindre utgifter enn andre, enkelte får fast bistand hjemmefra, mens andre må jobbe for å tjene det ekstra nødvendige. Men helt generelt er målet å redusere utgiftene og øke inntektene, så må man selv finne ut hvor mye man trenger ut fra sin situasjon, sier Havdal og legger til at en må være obs på begrensningene Lånekassen har.

LES OGSÅ: - Studenter straffes for å ha deltidsjobb

Sparetipsene

- For 2019 må en tjene mindre enn 182 575 kroner og ha en formue på mindre enn 415 362 kroner om en skal få maksimalt stipend. Har en mindre enn det vil en mindre del av studielånet gjøres om til stipend etter endte studier.

Her er hennes ti beste tips til en bedre studentøkonomi:

1. Lag et budsjett. Det gir større forutsigbarhet, og om man følger det og ikke sprekker sikrer man også at man holder seg innenfor sin økonomiske ramme.

2. Gå gjennom transaksjonene i nettbanken i slutten av hver måned. Grupper utgiftene i for eksempel mat, klær, fritid, skoleutgifter og boutgifter. Da ser man raskt hva man bruker penger på, og samtidig hvor en kan redusere forbruket.

3. Lag middagsplan og handle en dag i uken. Planlegg innkjøpene ut fra tilbud i butikken du handler i.

4. Kjøp brukte skolebøker og selg de igjen etter endt semester.

5. Vær på utkikk etter brukte klær og møbler. Her er det mye å spare.

6. Sett alt av penger du har til overs på sparekonto. Terskelen for å bruke fra sparekontoen er mye høyere enn fra brukskontoet.

7. Smør matpakke hjemme i stedet for å kjøpe lunsj i kantinen.

8. Frys ned middagsrester og ta opp til lunsj eller middag senere.

9. Dersom du trener på treningssenter, sjekk prisene før du melder deg inn. Det er store forskjeller mellom de billigste og de dyreste.

10. Sett deg inn i ulike studenttilbud og studentrabatter.

Saken ble første gang publisert i 2017, men er oppdatert med tall for 2019.