Færre stryker på eksamen

Strykprosenten ved norske læresteder har falt jevnt de siste årene. Tendensen gjelder også ved NTNU, men ferske tall viser at det fortsatt er flere som stryker her enn ved de andre store universitetene.

Publisert

Ved NTNU har andelen som stryker gått ned fra 11,5 prosent i 2002 til 7,9 prosent i vårsemesteret i fjor. Nye tall fra Database for statistikk om høgre utdanning, viser en samlet strykprosent på 7,2 for landets syv universiteter.

UiB best ut

Best ut kommer Universitetet i Bergen (4,8 prosent). Deretter følger Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (6,1), foran Universitetet i Oslo (6,7 ) og NTNU. Høyest andel stryk i vårsemesteret i fjor var ved Universitetet i Stavanger (8,6 prosent).

Teknisk Ukeblad knytter nedgangen i antall som stryker opp mot Kvalitetsreformen som ble innført i 2003. Reformen hadde tre hovedmål: Kvaliteten på utdanning og forskning skulle bli bedre, intensiteten på utdanningene skulle økes, og det skulle også internasjonaliseringsgraden.

Tettere oppfølging

I følge Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) kan flere faktorer kan spille inn.

Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen sier at nedgangen kan skyldes at undervisningsmetodene er blitt bedre etter Kvalitetsreformen, med mer evaluering og bedre oppfølging av studentene.

- Men effekten av dette kom sannsynligvis i årene like etter at Kvalitetsreformen kom, sier hun til TU.

Det er UiO som har hatt den kraftigste nedgangen. Siden 2003 er andelen stryk redusert fra 12,2 prosent til 6,7 prosent.

Opp ved private høyskoler

I de første årene etter innføringen av reformen kom en umiddelbar positiv effekt hva gjelder stryk, men så pekte pilene feil vei i 2006. Da hadde studentene ved alle landets læresteder en samlet strykprosent på 8,4. Deretter gikk det jevnt og trutt nedover igjen.

Den fallende trenden gjelder universiteter, statlige høyskoler og vitenskapelige høyskoler. Ved de private høyskolene har andelen som stryker gått opp fra 4,2 prosent til 4,8 prosent.

De private vitenskapelige høyskolene har en samlet andel stryk på 9,4 prosent, mens deres statlige motsvar har 4,1 prosent. Blant disse er det Norges Musikkhøgskole og Norges Handelshøyskole som har de flinkeste studentene, med henholdsvis bare 2,2 og 2,5 prosent stryk.

Snittet for de statlige høgskolene er 7,3 prosent. Lavest er andelen ved Høgskolen i Volda (4,2). Høgskolen i Narvik ligger dårligst an med 12,5 prosent –det samme som for fire år siden.

Høgskolen i Sør-Trøndelag har 8,8 prosent stryk. Det er en liten økning fra året før, men ett prosentpoeng lavere enn for fire år siden.

Flere forklaringer

Ved universitetene strøk altså 7,2 prosent, mens andelen ved statlige høyskoler var 7,3 prosent.

– Vi ser en endring i 2009 og 2010 i forhold til årene før. Flere faktorer spiller inn, men vi vet ikke eksakt hvilken av faktorene som har størst betydning for at færre stryker. Inntakskvaliteten kan være en årsak, særlig for 2010-tallene. Flere søkte seg til høyere utdanning, noe som førte til at de svakeste studentene ble sjaltet ut. Det kan forklare at færre stryker sier Nifu-forsker Elisabeth Hovdhaugen til TU.

Hun understreker at type fag har stor betydning for andelen som stryker. Ingeniørutdanning og andre tekniske fag har større strykprosent enn humanistiske fag. Det skyldes i hovedsak at tekniske fag ofte krever absolutte svar, mens det i mykere fag er rom for flere "riktige" svar.