Fagfeltene som alarmerer PST

- Det som er viktig for oss å få fram, er at vi ikke skjærer alle iranere over en kam. Vi ser på fagområdet de søker seg til. Vurderingene vi gjør er basert på gradert informasjon og hva de faktisk studerer, fortalte seniorrådgiver Hege Kristin Halvorsen fra PST.

Hun innledet på et seminar i forrige uke om visum og oppholdstillatelse for studenter og forskere, og snakket om kontroll med kunnskapsoverføring. I PST er hun tilknyttet seksjon for ikke-spredning.

Frykt for spionasje

Halvorsen ønsket ikke å bli fotografert, men fortalte åpenhjertig om hva PST tenker om iranske studenter og forskere som søker seg til Norge. Hun svarte også på kritiske spørsmål fra forsamlingen, som bestod av ansatte ved ulike læresteder som jobber med internasjonale søkere.

- Vi vet at enkelte land bruker studenter og forskere aktivt for å tilegne seg kunnskap om masseødeleggelsesvåpen, missiler og annen militær kapasitetsutbygging – og dette skjer også i Norge, slo hun fast.

Og viste til Iran:

- Spredning av masseødeleggelsesvåpen handler også om kunnskap. Den kunnskapen Iran ikke har, søker de i Vesten. Norge har mye relevant kunnskap og kompetanse som er interessant for regimet og dets atomprogram, sa hun.

PST har fokus på land hvor det foreligger ikke-spredningssanksjoner og våpenembargo.

Lista over fagområder

Seniorrådgiveren ramset opp hvilke fagområder PST mener har flerbrukspotensial: elektronikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, fysikk, matematikk, romfartsteknologi, bygg og anlegg, materialteknologi, metallurgi, mekatronikk, veterinærstudium, olje og gass.

- Hva i all verden har veterinærstudier med spionasje å gjøre? spurte en av tilhørerne.

- Det har å gjøre med biologiske og kjemiske våpen, svarte PST-rådgiveren.

Lista er satt sammen på bakgrunn av Utenriksdepartementes vareliste 2, som lister opp sivile og strategiske varer underlagt eksportkontroll.

Halvorsen understrekte at dette kun var sekkeposter som måtte vurderes mer detaljert.

- Vi er ikke så grove at vi sier at for eksempel matematikk er utelukket for iranere. Det handler om visse områder innenfor matematikk, presiserte hun.

LES OGSÅ: Holder tilbake penger til iranske studenter

Universitetene må ha overblikket

Hege Kristin Halvorsen poengterte at det er utdanningsinstitusjonenes ansvar å sette seg inn i regelverket for eksportkontroll og identifisere aktuelle studieområder. Opptak av studenter og forskere skal skje på bakgrunn av dette regelverket.

Hun opplyste at Loven om eksportkontroll har forrang framfor Universitets- og høyskoleloven.

Flere av de ansatte i auditoriet virket lettere fortvilte over at de forventes å ha kjennskap til hvilke studieemner som kan ha - i PSTs terminologi - flerbrukspotensial.

- Hvis noen søker seg til matematikk, må vi da lære innholdet i studiet? Vi har jo ingen forutsetninger for å vite om dette temaet innen matematikk har relevans? spurte en av tilhørerne.

- Utenriksdepartementet sitter på en del kompetanse her, svarte Halvorsen.

Mostand fra professorene

En annen så også litt mørkt på det tunge ansvaret som hviler over ansatte som jobber med internasjonale søkere.

- Hvis vi kontakter en vitenskapelig ansatt om dette når søkerne kommer fra Iran, vil han be oss ryke og reise. For ham vil det handle om endelig å få rekruttert den flinke stipendiaten som er best på fagfeltet, sa han.

Rådet fra PST var at de må kjenne innholdet i studiene og kontakte Utenriksdepartementet hvis de er usikre.

Ifølge Forskerforum blir stadig flere iranere stipendiater i Norge. Et problem for mange er at det kan ta ett eller to år å behandle en visumsøknad fra Iran. I løpet av de tre siste årene har antallet iranske stipendiater ved NTNU økt fra 63 til 89. Den samme tendensen finner vi også ved de andre universitetene.

LES OGSÅ: Akademisk filter stenger iranere ute