Hva har en nordmann, nederlander, tsjekker og en person fra Malta til felles? Jo, klimaendringer verdenssamfunnet står overfor i dag, og hvordan de skal løses.
– Okey folkens, dere må spenne setebeltene fast, hvis ikke kan politiet faktisk gi dere bot, sier Jardar Cyvin over høytalerne på bussen som kjører 35 norske, nederlandske, tsjekkiske og maltesiske studenter til Tautra.
Han er fagleder i Educhange, et Erasmus pluss- emne som er et samarbeid med tre andre Europeiske universiteter og finansiert av EU. De skal nå rusle i fjæra ved Frosta, som regnes som Trøndelags spiskammer. Men først og fremst skal de få et inntrykk av hvordan klimaendringer påvirker den fysiske naturen.
– Målet er å kommunisere klimaendringene på nye måter, sier Jakob Cyvin, forskningsassistent ved faget.
Selv beskriver NTNU faget som «å utrede kunnskap sammen» ved å «adressere klimaendringer gjennom innovativ stedsbasert utdannelse og blandet læring».
Hensikten er å skape internasjonale vennskap og se på klimaproblematikken på lokalt nivå i de representerte landene. Målet er å utveksle erfaringer både pedagogisk og naturvitenskapelig. Mange av deltakerne er lærerstudenter.
– Forhåpentligvis får studentene nye metoder for å undervise om klimaendringer som kan brukes på skoler i Europa, sier Jakob Cyvin.
Han ønsker at studentene anvender den praktiske erfaringen fra kurset i europeiske klasserom når de senere går ut i arbeidslivet. Skal man gjøre noen tiltak for å redde verden, må man jo starte med barna som skal ta over den.
Fra felt til kompendium
Tidligere i år var hele gjengen på feltkurs i Malta.
– Det var en sinnsyk storm når vi landet. Jeg har aldri sett så gigantisk hagl før.
Ida Kanutte Risvik (23) studerer til å bli realgfagslærer i 5.-10. klasse, og mener fokus på klimaendringer er viktig i framtidige undervisning.
– Man skulle helst ha begynt med slike pedagogiske metoder for 20 år siden, men vi får begynne der vi er, sier hun.
Risvik går rundt i den våte fjæra på Tautra, plukker opp et skjell. Vel fremme lenger nord i Trøndelag har studentene fått i oppgave å samle objekter lavvannet har fremkalt, og finne noe de undrer spesielt over eller er nysgjerrige på, for å få et inntrykk av mangfoldet på stranda.
– En konsekvens av den globale oppvarmingen er at det er mye mindre muslinger igjen på steder hvor vannet har blitt surere. Sjølivet er noe av det som påvirkes mest ved klimaendringene, sier Risvik.
Poenget er å erfare hvordan naturfag og geografi kan brukes i praksis. Senere skal erfaringene fra emnet samles i et stort kompendium med eksempler på elevaktiviteter som tematiserer global oppvarming.
– Det er fokus på at vi ikke skal skremme elevene, men gi håp og vise at man kan gjøre noe. Man har noen løsninger og tiltak man kan gjøre selv i hverdagen. Første skrittene man kan ta er sine egne. Dette blir også en del av fagfornyelsen av lærerplanene.
Fagfornyelsen Risvik snakker om, er den nye læreplanen for grunnskole og videregående som skal følges fra 2020. Planen vil blant annet prioritere tverrfaglige temaer, hvor bærekraftig utvikling er en av tre hovedfokus som skal tas opp i alle fag hvor det er mulig. I tillegg kommer temaer som demokrati og medborgerskap, samt folkehelse og livsmestring.
Risvik tror det er viktig at klimatematikken blir beskrevet i lærerplanen. Dermed kan det ikke skade å ha studiepoeng i global oppvarming på vitnemålet. Selv vil hun ta med seg det hun har lært og bruke i uteaktiviteter for å sette dagsorden i eget klasserom.
Tang og drageegg
– Oi, hva er den steinen der?
– Vær forsiktig, det er kanskje Daenerys drageegg, ler Sara.
En av studentene har funnet en stor, polert og kulerund svart stein ingen helt drar kjensel på.
– Kanskje det er en meteoritt, ler en annen.
Opp av en hvit boks drar noen opp tang, skjell med rare pigger, mens andre har funnet noe som svømmer.
Hvordan kan man formidle klimaendringene på en måte som inspirerer barn av den kommende generasjonen, spør Sara Galea (26) fra Malta. Hjemlandets klimasituasjon er ganske annerledes enn Norges. Malta har ikke tilgang på rent vann, og dermed er mye av drikkevannet filtrert havvann, hvor saltet er fjernet og vannet renset, forklarer hun.
– Det er en enorm prosess som krever mye energi. Vi pleide å ha ferskvann, men ressursen er brukt opp. Dette ledet til diskusjon i emnet; i Nederland regner det mer enn før, noe som fører til oversvømte elver og innsjøer. Fordi landet er såpass flatt går problematikken først og fremst ut på hvordan man skal håndtere alt vannet. Værforholdene i Norge endres også, noe man så på fjorårets tørke. Selv om Norge har mye vann, er ressursene begrenset også her.
Årets tema er klimaendringer med fokus på vannproblematikk. Hvert land har ulike problemer med vann, enten er det for mye, for lite, eller for skittent.
– Vi ser at hvert land har hver sine utfordringer. Alt handler om hvordan vi mennesker bedre kan finne ressurser og anvende de klokt, sier hun.
Fra Malta til Trondheim
Etter feltarbeidet i Malta skulle studentene bruke det de selv hadde lært i skoleklasse. Risvik og flere medstudenter ville prøve å minimalisere distansen elever har til global oppvarming ved hjelp av digitale verktøy.
– Ungdommer generelt kan ha en tendens til å distansere seg fra problematikken fordi de ikke ser hvordan klimaendringene påvirker dem personlig. Man hører ofte om de spesielle tilfellene i andre land, med ekstremvær, tørke, eller at det må bygges demninger rundt Nederland for å holde vannet unna fastlandet. Problemene går også mest utover u-land, og barna i Europa ser dermed kanskje ikke konsekvensene like tydelig. Man hører sjeldent om det som skjer rett foran nesa på oss, sier hun.
Med dette i bakhodet gav Risvik elevene sine en oppgave. De skulle lage et «storymap», hvor man kunne se hvilke endringer klimaet har hatt for Trondheim. Elevene skulle også gjennomføre en «footprint calculator», som via et spørreskjema viste barna hvor mye eget forbruk og livssituasjonen påvirket klimaet.
– Ungene fikk se hvor mange jordkloder man «bruker opp» bare ved å spise kjøtt for eksempel. Det gjorde stort inntrykk på dem.
Selv om mange distanserer seg fra klimaproblematikken, ser Risvik også at mange av elevene hun har møtt i praksisperioder engasjerer seg for temaet.
– Dette går mer ut over dem enn generasjonen før oss, som kan føre til at de har større evne og er mer innstilt på å fikse problemet.
Er internasjonalisering klimavennlig?
Jakob Cyvin er fornøyd med den internasjonale deltagelsen i emnet.
– Man trenger å se hvordan klimaendringer foregår andre steder, sier han.
Samtidig innrømmer han at det er noe ironisk at et emne som fokuserer på klima sender nærmere 40 individer på fly flere ganger i semesteret. Men hadde ikke faget hatt reising på timeplanen, kunne de ikke fått innvilget EU-midler, påpeker han.
Risvik mener det har vært til stor nytte å møte studenter fra andre land og se på klimaendringer også utenfor Norge.
– Det er fint å få perspektiver fra andre land. Studentene fra Tsjekkia er for eksempel utrolig miljøbevisste, og har kuttet ut kjøtt helt. Jeg er nesten redd for å bruke en plastskje rundt dem. Men det er jo en inspirasjon: jeg brukte en plastskje mindre i dag for å si det sånn, sier hun.
