Denne artikkelen ble først publisert i 2014.
Artikkelen inneholder hovedoversikten over hvordan du fører referanser i teksten og i litteraturlisten innen stilene APA, Chicago, Vancouver og Harvard.
Den tar deg samtidig videre til andre nettsider som tar for seg særtilfeller du kan støte borti. Hvilken stil du bør bruke, avhenger av hva du studerer.
APA
Tabellen nedenfor gir en grunnleggende introduksjon i hvordan du skriver ulike referanser i løpende tekst i APA.
Kilde: APAstyle.org og NTNU Viko.
Se en grundigere innføring i reglene for APA-stil i løpende tekst på NTNUs Viko-sider, som er utviklet av Universitetsbiblioteket ved NTNU. An English version of the Viko-site for citing is available here.
- APA-stilen er en av de mest brukte, og brukes blant annet innen psykologi, pedagogikk, statsvitenskap og sosiologi, opplyser Anne Lillevoll Lorange, hovedbibliotekar ved Dragvoll.
Direkte sitater
En viktig regel er at om du bruker sitater på inntil 40 ord, skal disse integreres i teksten og markeres med anførselstegn. Er sitatet over 40 ord langt, skal det skrives i et eget avsnitt med innrykk. Bruk både forfatter, årstall og sidetall ved direkte sitater.
Ved indirekte sitater, altså at du gjengir innholdet med egne ord, kreves det i utgangspunktet ikke sidetall.
Litteraturliste
En guide til hvordan du skriver referanseliste i APA-stil, får du på NTNUs side for litteratursøk og oppgaveskriving, NTNU VIKO. Laget av NTNU Universitetsbiblioteket.
På siden får du også tips til å skrive prosjekt- eller semesteroppgave, og hvordan du finner nettsider som er relevante.
Særtilfeller
Når man skriver oppgaver, dukker det alltid opp særtilfeller som man ikke finner noe sted. Dette kan være hvordan man refererer til muntlige kilder, til en Power Point-presentasjon, hvordan man refererer til tekster av Platon som er flere tusen år gamle osv.
En så og si altomfattende liste for alle slike tilfeller finner du i Unni Knutsens liste over litteraturhenvisninger etter APA, 6. utgave. Listen kommer med innholdsfortegnelse, og er søkbar om du trykker ctrl+f. Listen kommer med innholdsfortegnelse, og er søkbar om du trykker ctrl+f. Her finner du hvordan referere til artikler i nettaviser, ulike nettsider med og uten forfatter, dataspill, musikk, powerpoint, TV-serier etc. lover, forskrifter, NOU-er, avhandlinger, upubliserte artikler, rapporter og Stortingsmeldinger, Henvisning til personlig kommunikasjon (e-post, telefonsamtaler, intervjuer, notater fra forelesninger med mer). Denne listen blir kontinuerlig oppdatert etter APA-reglene, når det kommer endringer.
Listen er lenket opp til via NTNUS Viko-sider.
Et annet nettsted som er veldig nyttig, er nettstedet Søk og Skriv. Nettstedet har en grundig gjennomgang av referanser og litteraturlister innen APA-stilen. Her finner du blant annet hvordan du refererer til artikler i nettaviser, ulike nettsider med og uten forfatter, lover, forskrifter, NOU-er, avhandlinger, upubliserte artikler, rapporter og Stortingsmeldinger.
NTNU arrangerer flere kurs i både føring av referanser og søk etter kilder, og linken foran viser en oversikt over når og hvor de avholdes.
Chicago
Chicago-stilen brukes hovedsaklig i humaniora, og består av to varianter. En variant som bruker fotnoter, og en annen som bruker forfatter og årstall i teksten, ikke ulikt APA-stilen.
I fotnotestilen nummererer man fotnotene i teksten, og man kan velge om man vil skrive referansene nederst på siden, eller på slutten av artikkelen.
En typisk referanse i teksten vil se slik ut, og ha følgende referanse nederst på siden/bakerst i artikkelen:
Etternavn, Korttittel, sidetall.
I litteraturlisten vil den se slik ut:
Etternavn, Fornavn. Tittel. Utgiversted: Forlag, årstall.
Flere eksempler og mer informasjon om Chicago fotnoter kan du hente på Søk og Skrivs nettsider.
Chicago Forfatter år
Denne skiller seg ut fra fotnotemodellen, ved at den har forfatter og årstall skrevet direkte inn i teksten når man referer til en kilde, ikke ulikt APA. Slik refererer man for eksempel til en bok i løpende tekst:
Forfatter (årstall, sidetall)
I referanselisten vil denne referansen få følgende stil:
Etternavn, Fornavn. Årstall. Tittel. Utgiversted: Forlag.
For å se særeksempler og hvordan man refererer til andre kilde enn bøker i Chicago-stilen, se siden for kildebruk og referanse på Søk og Skrivs nettsider.
Harvard
Dette er en stil som er mye brukt i realfagene og teknologifagene ved NTNU. I motsetning til de fleste andre stilarter, har den ikke noen offisiell side som viser til hvordan man skal referere. Eksemplene som følger nedenfor er derfor hentet fra NTNUs VIKO-side, som gir en innføring i stilen.
Referanse i løpende tekst får følgende form:
- Én forfatter: (Forfatter, år, sidetall)
- To forfattere: (Forfatter, år, sidetall)
- Tre forfattere: (Forfatter, år, sidetall)
- Fire eller flere forfattere: (Første forfatter et al., år, sidetall)
- Flere publikasjoner fra samme forfatter samme år: (Forfatter, 2013a, sidetall) og (Forfatter, 2013b, sidetall)
- Sekundærkilder: Hanssen og Jenssens studier (1999, som sitert i Aalund 2001)...
- Skriver du forfatteren inn i teksten, skriver du slik: Mortensen (år, sidetall) hevder at...
- Skriver du ordrette sitater, skal disse skrives direkte inn i teksten og markeres med anførselstegn om de er på inntil to-tre linjer. Er de lenger, skal de skrives i eget avsnitt med innrykk. Forfatter, årstall og sidetall skrives inn som de tre øverste eksemplene ovenfor.
For en utfyllende innføring i siteringer i Harvard-stilen, anbefaler universitetsbibliotekar ved NTNU, Tove Knutsen, at man låner boken «Cite them right». Den kan søkes opp via BIBSYS ASK, under følgende referanse (for anledningen oppgitt i Harvard-stil):
Pears, R. og Shields, G. (2013) Cite them right : the essential referencing guide. 9. utg. Basingstoke: Palgrave Macmillan.
Har du ikke tilgang til boken, kan du også få en mer omfattende innføring fra scientific-journals gjennomgang, eller Søk og Skrivs gjennomgang av Harvard-stilen.
For den som tar doktorgrad, anbefaler universitetsbibliotekkar Tove Knutsen ved Universitetsbiblioteket NTNU nettsiden «PhD on track».
- Dette er et nettsted, som er utviklet gjennom samarbeid mellom flere aktører, blant annet Universitetsbiblioteket i Oslo. Nettstedet er primært laget for ferske PhD-kandidater og inneholder mye nyttig informasjon, opplyser hun.
Siden er skrevet på engelsk og tar blant annet for seg Harvard- stilen og Vancouver-stilen.
Harvard litteraturliste
Når man skriver litteraturliste i Harvard-stil, må man huske å ordne listen alfabetisk etter etternavn. Man må også bruke kursiv eller understrekning på navnet på tidsskriftet, eller boktittelen. Referanselisten må også begynne på en ny side i teksten.
Eksemplene under er hentet fra NTNUs VIKO-side:
- Bok: Dybvig, D.D. og Dybvig, M. (2003) Det tenkende mennesket. Filosofi- og vitenskapshistorie med vitenskapsteori. 2. utg. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
- E-bok: Bick, J. (2000) 101 Thing You Need to Know about Internet Law. Ebrary [Online]. Tilgjengelig fra: http://site.ebrary.com/lib/ntnu/ (Hentet: 30. mars 2004).
- Tidsskrift: Etternavn, Initial(er) og Etternavn, Initial(er) (År) 'Tittel på artikkel', Tittel på tidsskrift i kursiv, volum (nummer), sidetall.
- Avis og populærtidsskrift: Etternavn, Initial(er) (År) 'Tittel på artikkel', Navn på avis i kursiv, dato, sidetall.
For eksempler på hvordan man refererer til upublisert og publisert paper, avhandlinger, offentlig informasjon, websider og få et eksempel på en referanseliste skrevet i Harvard-stil, kan du gå inn på NTNUs VIKO-sider som der er lenket til her.
Også her har Søk og Skriv en omfattende innføring.
Vancouver
En annen stil som er mye brukt blant naturfagene, realfagene og teknologifagene ved NTNU, spesielt helse og medisin, er Vancouver-stilen. Dette er en stil hvor man i likhet med fotnotevarianten av Chigago-stilen, bruker tall i teksten i stedet for å skrive inn forfatter og årstall direkte.
I Vancouver-varianten kan man velge om man vil opphøye tallet like etter et direkte eller indirekte sitat, eller sette tallet inni en parentes. Tallene går igjen i referanselisten, som skrives i den rekkefølgen referansene er numerert etter. De følgende eksemplene er hentet fra NTNUs VIKO-sider:
- Kort sitat: in egen tekst. ”Sitering vil si ordrett gjengivelse av andres arbeider. Da skal det være ordrett, og ikke misbrukt i forhold til den sammenheng sitatet brukes i” (3, s.125). Din egen tekst fortsetter.
- Lengre sitat (tre linjer eller mer): Skrives i eget avsnitt med innrykk, men med samme referanse som kort sitat.
- Kilde med flere forfattere: Din egen tekst. ”Ved direkte sitater skal henvisningen gi informasjon om forfatter, årstall og sidetall” (4, s.141). Din egen tekst fortsetter.
- Mer enn seks forfattere: Wakefield et al. (8), din egen tekst.
- Henvisninger: Forskere som Warwick, Alt og King og Warwick og Easton (7-9) har definert…
- Omskrevet tekst: Furseth og Everett (4) hevder at den viktigste årsaken til at du skal...
For en mer utfyllende beskrivelse og flere eksempler er NLMs oversikt et godt sted å starte. Også her har Søk og Skriv laget en oversiktlig fremstilling av referansestilen Vancouver.
I tillegg anbefaler NTNU at du besøker følgende manualer for en komplett innføring:
Patrias K. Citing medicine: the NLM style guide for authors, editors, and publishers [Internett]. 2. utg. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2007 [oppdatert 21. oktober 2009; sitert 2. juli 2011]. Tilgjengelig fra: http://www.nlm.nih.gov/citingmedicine
References/Bibliography Vancouver Style [Internett]. Queensland: University of Queensland; [sitert 10. januar 2011]. Tilgjengelig fra: http://www.library.uq.edu.au/training/citation/vancouv.pdf
Vancouver referanseliste
Som nevnt ovenfor, skal referanselisten i Vancouver-stil ordnes kronologisk. Man må nummerere alle referansene, liste opp de seks første forfatterne etterfulgt av et al. om det er flere enn seks forfattere, og bruke offisielle forkortinger for navn på tidsskrifter hvis dette er tilgjengelig.
De følgende eksemplene er hentet fra Søk og Skriv oversikt over hvordan ulike kilder vil se ut i en referanseliste:
- Bok: 1. Eyre HJ, Lange DP, Morris LB. Informed decisions: the complete book of cancer diagnosis, treatment, and recovery. 2. utg. Atlanta: American Cancer Society; 2002. 768 s.
- Bokkapittel: 2. Rojko JL, Hardy WD. Feline leukemia virus and other retroviruses. I: Sherding RG, red. The cat: diseases and clinical management; vol. 1. New York: Churchill Livingstone; 1989. s. 229-332.
- Bok med redaktør: 2. Sherding RG, red. The cat: diseases and clinical management; vol. 1. New York: Churchill Livingstone; 1989. 874 s.
- Publisert avhandling: 3. Jones DL. The role of physical activity on the need for revision total knee arthroplasty in individuals with osteoarthritis of the knee [doktoravhandling]. Pittsburgh (PA): University of Pittsburgh; 2001. 436 s
- Artikkel trykt i tidsskrift: 4. Petitti DB, Crooks VC, Buckwalter JG, Chiu V. Blood pressure levels before dementia. Arch Neurol. 2005 Jan;62(1):112-6.
- Artikkel i elektronisk tidsskrift: 5. Happell B. The influence of education on the career preferences of undergraduate nursing students. Aust Electron J Nurs Educ [Elektronisk artikkel]. 2002 Apr [hentet 2007-01-08];8(1):[12 s.]. Tilgjengelig fra: http://www.scu.edu.au/schools/nhcp/aejne/vol8-1/refereed/happell_max.html
Tallene som står foran verkene i referanselisten, er de samme som man skriver i den løpende teksten når man refererer. En fullstendig oversikt over særtilfeller i referanselistene finner du på Søk og Skrivs nettsider om kildebruk og referanser i Vancouver-stil, og et eksempel på en referanseliste skrevet i Vancouver-stil finner du på NTNU VIKOs sider.
Automatisk sitering
For den som skriver fagtekster ofte, anbefaler NTNU at du installerer referansehåndteringsverktøyene EndNote eller Bib TeX. Førstnevnte bruker tekstbehandlingsverktøyet Word, og er fritt tilgjengelig for NTNUs ansatte og studenter. Det har over 6000 forskjellige stiler som kan brukes, og hvor referanser lastes inn automatisk om du henter dem fra f.eks. databaser for tidsskrifter. Universitetsbiblioteket tilbyr også kurs for studenter og ansatte som ønsker å lære seg disse verktøyene.
Bib Tex bruker tekstbehandlingsverktøyet LaTeX, og fungerer på noenlunde samme måte.
Det finnes også en rekke andre siteringsverktøy som er gratis. Et som er mye brukt er Zotero, som kan lastes ned fra verktøyets hjemmeside.
