- Kjønnspoenget har fått flere menn inn på studiet

I utgangspunktet ser ikke tallene lovende ut. 25 prosent menn er tatt inn på profesjonsstudiet i psykologi ved UiO i høst, noe som er en nedgang fra forrige opptak. Da var andelen menn på over 30 prosent.

Bildet likner på situasjonen på samme studium ved NTNU.

LES OGSÅ: Kjønnspoeng hadde ingen effekt

- Likevel ser vi at høstens inntak av menn representerer ei økning sammenliknet med perioden 2014-2018, som var før tilleggspoenget ble innført. Da var det i snitt 21 prosent menn, forteller utdanningsleder Vibeke Moe og leder for studieadminstrasjonen Gunnar Malmin.

De har valgt å svare på Universitetsavisas spørsmål i form av en felles uttalelse.

LES OGSÅ: NTNU vil kvotere inn mannlige psykologistudenter

Vanskeligere å komme inn

De opplyser at 11 prosent av mennene som kom inn i høst, fikk opptak på direkte grunnlag av tilleggspoenget. Uten poenget hadde de ikke kommet inn.

Videre peker de på noen faktorer det er verdt å ta med i betraktning når tallene analyseres:

A) Opptakskravet er økt betraktelig. Ved opptaket i 2018 var kravet med førstegangsvitnemål på høsten 56,8 og på våren 54,9. Ved opptaket i 2019 var det økt til henholdsvis 57,1 og 55,7. Ved opptaket i denne runden ser det ut til at kravet har økt ytterligere til 58,0 og 56,5.

B) Instituttet traff med opptakstallet. De har ikke tilbudt noen plass fra venteliste.

- Både A og B er relevante med tanke på at vi veit at menn ligger rett under opptakskravet. Målet med ekstrapoenget er å hjelpe dem opp, påpeker Moe og Malmin.

De viser til at det er høyt kvalifiserte og gode mannlige kandidater de får inn på profesjonsstudiet, selv om de godt kvalifiserte kvinnene har enda litt bedre karakterer. Hadde de ved opptaket i år hatt snittet fra 2018 eller 2019 ville 30-40 flere menn fått tilbud om plass.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- Enda viktigere med poenget

- Det er likevel rimeleg å gå ut fra at vi ville hatt en større andel menn om snittet ikke hadde økt slik det gjorde nå i høst. Hadde vi ikke hatt kjønnspoenget i år ville vi rent faktisk hatt færre menn på programmet, skriver de i en e-post til UA. 

Både Malmin og Moe mener altså at kjønnspoenget har noe for seg:

- Det er kanskje enda viktigere med dette ene kjønnspoenget når snittet for å komme inn på profesjonsutdanninga er så høyt som det er nå, argumenterer de.

Alt dette gjør at de ønsker å videreføre ordninga med ett tilleggspoeng for menn i kvoten for førstegangsvitnemål.

- Vi tror dette over tid kan bidra til en bedre kjønnsbalanse, som i større grad svarer til samfunnsoppdraget vårt, mener de.