Mange studenter har svake forkunnskaper

Undervisere i høyere utdanning mener at for mange studenter har svake forkunnskaper. Det viser Nokuts Underviserundersøkelse.

Mest positivt vurderer underviserne innholdet i utdanningene, undervisernes egen kompetanse og deres evne til å engasjere og motivere studentene. Minst positivt vurderes tid og andre ressurser til undervisning og veiledning, støtte fra studieprogramledelsen og studentenes forkunnskaper.

Underviserne bruker i gjennomsnitt halvparten av arbeidstiden sin på arbeid knyttet til undervisning og veiledning.

Den overordnede vurderingen av utdanningskvalitet varierer mellom utdanningstypene. Underviserne er i gjennomsnitt mest tilfreds innenfor yrkesfaglærer, sivilingeniør, arkitektur, farmasi, medier og informasjon og data og IT. Minst tilfreds er underviserne innenfor barnehagelærer, politi, biologi, fysikk og kjemi.

Alle underviserne er fornøyd med studentenes læringsutbytte, mens utfordringer med frafall varierer etter utdanningstyper.

– Stadig flere velger å ta høyere utdanning. Da må vi også regne med at nivået på studentene som tas opp vil variere, men det som kommer frem i Underviserundersøkelsen må vi ta på største alvor, sier direktør Terje Mørland.

Grunnskolelærer kommer dårlig ut

Samlet sett rapporterer underviserne at variasjonen på det faglige startnivået i studentgruppene de møter er stort og at studentene mangler tilstrekkelige forkunnskaper. Undersøkelsen avdekker store variasjoner mellom utdanningene. Grunnskolelærer, barnehagelærer og sosialfag kommer dårligst ut, mens arkitektur, medisin og odontologi scorer langt bedre på dette området.

Mørland mener at det blant annet må etableres bedre samarbeid mellom videregående opplæring og universitetene og høyskolene:

– Fremtidige studenter må være godt rustet i møte med høyere utdanning. Jeg vil særlig oppfordre det offentlige utvalget som skal se på videregående opplæring (Lied-utvalget) til å bruke resultatene fra Underviserundersøkelsen i arbeidet sitt.

Tilfredse med studenters læringsutbytte

Underviserne er rimelig godt tilfreds med studentenes læringsutbytte, dvs. kunnskaper, ferdigheter og kompetanser de tilegner seg i løpet av studiet. Undersøkelsen indikerer samtidig at mange undervisere mener at det er mulig å øke læringsutbyttet ytterligere.

Flertallet uttrykker at de ikke opplever å ha for høyt frafall, men her er det stor variasjon mellom utdanningstyper. Undervisere innen politi, medisin, arkitektur, yrkesfaglærer og rettsvitenskap uttrykker har minst utfordring knyttet til frafall, mens det motsatte er tilfelle for data og IT, kjemi, odontologi, fysikk og historisk-filosofiske fag.

Bruk av studentaktive og varierte læringsformer varierer mellom utdanningstyper

Underviserne uttrykker at de i stor grad bruker studentaktive og varierte undervisnings- og læringsformer. De jobber aktivt med å formidle krav og forventninger til studentene og gi dem kommentarer og tilbakemeldinger. Undersøkelsen indikerer at det også her er klare forskjeller mellom utdanningstyper. Bruken av studentaktive og varierte læringsformer synes å være størst innenfor ikke-teknologiske profesjonsutdanninger som lektor, yrkesfaglærer, grunnskolelærer, barnehagelærer, kunst, arkitektur og politi. Bruken er minst innenfor matematisk-naturvitenskapelige og teknologiske utdanninger som kjemi, matematikk og statistikk, fysikk, biologi, data og IT, ingeniør og sivilingeniør.