Svært få menn velger å studere sykepleie, og frafallet er større enn hos kvinnene. Med prosjektet «Ole» vil NTNU i Ålesund bidra til at flere menn trives på studiet og forblir i yrket.
Det er ikke lett å finne sin identitet som mannlig sykepleier når yrket er så kvinnedominert: - Pensumet vårt er ekstremt kjønnet, der sykepleieren er dame og pasienten er mann. Det samme er bildebruken. Det blir snakket mye om omsorg og varme hender, sier universitetslektor Gunhild Thunem.Nancy Walderhaug
- Vi ønsker å gi dem en identitet som mannlige sykepleiere, sier Gunhild Thunem, som leder forsknings- og utviklingsprosjektet.
Institutt for helsefag har erfart at det ikke alltid er så lett for mannlige studenter å finne sin plass i et tradisjonelt kvinnedominert studium og yrke. Derfor søkte de om likestillingsmidler fra NTNU for å sette i verk tiltak som kan beholde og rekruttere menn til sykepleierutdanninga. I første omgang konsentrerer de seg om de studentene som allerede har begynt på Bachelor i sykepleie ved NTNU i Ålesund.
- Kakle på vår egen måte
Tallene levner ingen tvil om at kjønnsfordelinga er skjev. Årets kull består av 22 menn (101 kvinner) og fjorårets kull av 16 menn (108 kvinner). Andelen varierer mellom ca. 11 og 14 prosent de fire siste årene.
Da prosjektgruppa forhørte seg med de mannlige studentene, fikk de beskjed om at de ønsket seg et eget nettverk, og dette ble kalt «Ole». I høst ble derfor alle menn på de tre kullene invitert til å delta.
- Vi vil kakle på vår måte, som de uttrykte det. På det første møtet løftet vi fram forbilder og fikk presentert en undersøkelse fra Danmark og Island om menn i sykepleierutdanninga. Det neste var mer uformelt, der vi hadde en fin samtale om å være mannlig sykepleierstudent, sier Gunhild Thunem til Universitetsavisa.
Universitetslektoren forteller at det ikke er lett å finne sin identitet som mannlig sykepleier.
- Pensumet vårt er ekstremt kjønnet, der sykepleieren er dame og pasienten er mann. Det samme er bildebruken. Det blir snakket mye om omsorg og varme hender.
Det gjør det heller ikke lettere for de mannlige studentene at mange der ute ikke forstår at det kreves mye kompetanse for å være sykepleier. De må i tillegg forsvare at de som menn har valgt å bli sykepleier.
- Skal du bli sykepleier og skifte bleier resten av livet, er for eksempel ett spørsmål de kan få.
En annen sykepleierstudent fortalte Thunem at han trodde han kom til å bli den eneste mannlige studenten på sykepleierutdanninga i Ålesund. Han hadde vært inne på nettsida, som er like kjønnet som pensum, og kun sett bilder av kvinnelige sykepleiere. Så her har også NTNU en jobb å gjøre, mener hun: De må bli mer bevisste på hvordan de selger inn faget og hvilke bilder de bruker.
- Noen av studentene forteller at når de er ute i praksis blir de møtt med at de har muskler og at det derfor er bruk for dem. Men de er jo der fordi de har en kompetanse, og ikke fordi de er sterke og kan flytte på pasienter, sier Thunem.
Det er heller ikke så lett å føle seg inkludert når man er en ung, mannlig student ute i praksis.
- Den ene studenten sa det så godt. Noen ganger var det helt greit å sitte i egne tanker i lunsjpausen. Andre ganger kunne det være kjekt å bli inkludert i samtalen. Slike ting er det litt sårt å høre, det handler om hvordan vi behandler folk rundt oss, sier Thunem.
Studieprogramleder Lars André Olsen, som selv er utdannet sykepleier, deltar i prosjektet. Det samme gjør førsteamanuensis Rigmor Einang Alnes. I tillegg er også de to studentrepresentantene Martin Pedersen og Ole Martin Sæthermoen med i prosjektets styringsgruppe.
Prosjektleder Thunem sier at de som fagpersoner kan formidle faget og nyansere den kjønnede framstillinga.
- Dette går ikke av seg selv uten at vi har fokus på det. Vårt yrke må åpne opp og bli mer inkluderende. Vi må skape den moderne sykepleier, der det er plass til både kvinner, menn og folk med minoritetsbakgrunn.
Institutt for helsefag i Ålesund arrangerte også en fagdag, der eksterne folk kom og snakket om likestilling og mangfold, for å sette i gang noen refleksjoner hos staben.
- Vi må alle slutte å fokusere sånn på omsorg og varme hender og heller bruke begrep som stolt og profesjonell, oppfordrer Gunhild Thunem.
Prosjektet består også av en forskningsbit. Det blir fokusgruppe-intervjuer med det kullet som startet i høst, og studentene vil bli fulgt gjennom hele utdanninga. Forskningen skal gi kunnskap om hvilke målrettede tiltak som må til for å rekruttere menn til sykepleiestudiet.
Institutt for helsevitenskap ved NTNU Gjøvik har i år henvendt seg til ungdomsskoleguttene for å lokke dem til helsefagene.
– I sommer inviterte vi alle guttene i 10. klasse i regionen til dagsseminar, det var veldig vellykket, sier Heidi Vifladt, instituttleder ved Institutt for helsevitenskap Gjøvik.
Hun tror det er lurt å fange opp guttene allerede på ungdomsskolen.
– Da har de ennå ikke valgt fag på videregående, og har ikke kommet så langt i prosessen med å finne ut hva de skal bli, sier Vifladt.
På dagsseminaret fikk 10. klassingene møte mannlige studenter ved helsefagene, og mannlige ansatte.
– Dermed fikk de se at kule gutter med capsen bak-fram også studerer helsefag, påpeker Vifladt.
– Må vise fram nyansene
De fikk også være med på hjerte- og lungeredning og på dissekering.
– Det er viktig å vise fram nyansene i helsefagene, og vise flere sider av fagene enn de man tradisjonelt forbinder med dem – dette er ikke bare for jenter! sier hun.
Det er først og fremst sykepleier- og ergoterapistudiene på Gjøvik som er kvinnedominerte.
– I år har vi et flertall av gutter på radiografstudiet, et studium som tradisjonelt har vært jentedominert, sier hun.
Instituttet har også hatt annonser i lokale media for å øke gutteandelen ved studiene.
– Jeg tror nok imidlertid slike annonser henvender seg mest til foreldregenerasjonen, sier Vifladt.
Hun tror heller ikke ekstrapoeng til guttene er løsningen.
– Jeg er generelt imot å gi ekstrapoeng når det gjelder begge kjønn, isteden bør vi appellere til ungdommen og vekke interessen for fag og utdanning, sier Vifladt.
