Mener faglærere må vise vilje til å motta kritikk

Hagerup understreker at mange faglærere gjør et godt arbeid, men at Studenttinget via ulike kontaktflater får kjennskap til saker der foreleser opptrer kritikkverdig. Eksempler vil hun ikke gi for å unngå at noen blir identifisert.

- Da prøver vi å løse sakene på lavest mulig nivå, for eksempel at vi snakker med studenttillitsvalgt på instituttnivå, sier hun.

- Kunne sagt fra direkte til faglærer

Sommerens opphetede debatt om tyskervitser, krenkelser og ytringsfrihet begynner å roe seg. En students misnøye med foreleserens humor under forelesningene ved UiB ble en nasjonal mediesak og gikk sin seiersgang i sosiale medier. Studenten brukte Si fra-systemet til å varsle. Varselet ble, ifølge Khrono, først klassifisert som rødt, som er den alvorligste kategorien (diskriminering, trakassering, mobbing).

- Hvis saken hadde blitt løst uten å trekke inn mennesker som er så langt unna undervisningsrommet, så hadde den nok blitt løst bedre, sier professor Arild Aspelund ved NTNU.

Aspelund jobber ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og har undervist i 17 år.

- Dette er et fint eksempel på at man kunne brukt tilbakemeldingssystemet i et klasserom, for eksempel via referansegruppa. Studenten kunne gitt faglærer direkte tilbakemelding eller bedt referansegruppa om å si fra. Da hadde studenten sluppet mediebelastninga og faglærer det samme, sier han.

LES OGSÅ: Helge Holden: At «tyskervitsen» ble en sak, er problematisk på mange måter.

- Ikke alltid lett å kritisere faglærer

Ved NTNU skal de ansvarlige for ulike emner opprette referansegrupper ved semesterstart. Hver gruppe består av studenter som tar emnet. Gruppa skal ha løpende dialog med medstudentene på emnet og representere studentene i møter med faglærer. De skal også skrive referansegrupperapport som sendes emneansvarlig med forslag til tiltak.

Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap, mener referansegruppene kan fungere konfliktløsende, men at de også har sine klare begrensninger.

- Det er ikke alltid så lett for en student å rette kritikk mot faglærer på denne måten. Studentene er unge og ferske og professoren er erfaren. Det er maktforskjeller mellom dem. De er ikke jevnbyrdige. Men referansegruppa kan videreformidle kritikk av faglærer anonymt hvis en student ønsker det, sier han.

Han har få erfaringer med at referansegruppene blir brukt til konfliktløsning mellom faglærer og student. Stort sett handler det om praktisk gjennomføring av undervisningsopplegget, som at foreleser alltid foreleser på overtid, eller går for fort fram. Men noen ganger penser man samtalen over på foreleserens opptreden.

Han kan huske på bare ett tilfelle der en student oppfattet det foreleser sa som trakasserende. Det ble løftet opp og ble en diskusjon mellom faglærer, instituttleder og dekan. Faglærer ble bedt om å unnskylde seg overfor studenten og innså selv at ei grense var overtrådt. Faglærer sa unnskyld, studenten syntes det var ei god løsning og saken var ute av verden.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Løser uenighet på lavt nivå

De rapportene som referansegruppa skriver, går videre til instituttleder som skal se gjennom dem. Er det avvik, skal det komme korrigerende tiltak, forteller Bolland.

- I all hovedsak så ser vi at de samtalene studenter og faglærer har på referansegruppemøtene fører til at faglærer tar hensyn til forslag og foretar forbedringer. Det er helt unntaksvis at instituttleder og overordnede organ må ta tak i noe, sier han.

«Tyskervits»-saken ved Universitetet i Bergen vil Bolland ikke si noe om. Men dekanen forteller at det ikke er uvanlig at faglærere bringer på bane tema som ikke direkte er pensum.

- Det kan være berikende for studentene, så lenge man er balansert, stort sett vil det være veldig nyttig for dem å få litt mer enn det faglige pensumet. Innimellom kan noe komme skjevt ut, men skværer man opp etterpå, så er det greit nok, mener han.

Fungerer ikke godt nok

Studentleder Åste Solheim Hagerup mener referansegruppene ikke fungerer bra nok i dag.

- Det er et system som ikke brukes nok. Det er underkommunisert og faglærer bruker ikke tilbakemeldingene godt nok til å videreutvikle egen undervisning. Dessuten opplever vi gruppene som en arena mest for å gi tilbakemeldinger på faglig innhold og i mindre grad på væremåte, sier hun.

Hagerup vil at ubehagelige saker stort sett tas opp med tillitsapparatet, som finnes både på klassenivå og på instituttet, som igjen tar det opp med instituttleder. Det vil være en belastning for en student å si fra direkte til faglærer om at han eller hun ble fornærmet.

- Studentene blir taperne

I løpet av sine 17 år som underviser innser faglærer Arild Aspelund at han helt sikkert har sagt ting som kan tolkes feil, eller oppleves som krenkende uten at det var intensjonen. Det mener han er en naturlig konsekvens av å stå i undervisningsrommet i mange timer hvert år og søke å engasjere studenter i kritisk refleksjon og diskusjon. Siden 2003 har han undervist i emnet Industriell markedsføring og internasjonal handel hvor en viktig del av kurset handler om kultur og internasjonal ledelse.

- Det er et minefelt og her er det kjempelett å tråkke feil. Det enkleste hadde jo vært å utelate det, men jeg oppfatter det som min plikt å ta det opp som en del av kurset fordi det er viktig. Det er helt åpenbart at det er studentene som vil tape dersom faglærerne blir tilbakeholdne med å snakke om tema som er sensitive, sier han.

Aspelund peker på at det er allment anerkjent at kultur kommer fra sosialiseringsprosesser og at forskjeller i slike prosesser gir kulturforskjeller mellom land. I hans fagfelt handler det om at hvis du er leder i et internasjonalt selskap, så er det ulike forventninger til lederes atferd og beslutninger i ulike land.

- Alt dette er ukontroversielt, men med en gang jeg gir eksempler kan det oppfattes som sensitivt. Derfor er jeg svært forsiktig med hva jeg sier når jeg underviser dette for ikke å krenke noen, sier han.

En tredel av studentene i kurset kommer fra andre steder enn i Norge.

- Jeg kan fort tråkke feil ved å si noe som kommer skjevt ut, men jeg vil ikke havne i riksmedia av den grunn og det vil helt sikkert ikke studentene heller. Derfor er det fint hvis vi fikser dette i rolige former oss imellom om noe kommer ut galt, slår han fast.

Må være god læringsarena

Hvis det skulle bli slik ved universitetene at man ikke kan undervise om sensitive temaer fordi faglærer ikke tør, så er det trist. Men helt der har vi ikke kommet ennå, mener han.

- Når det er sagt, er det jo også minst like viktig at undervisningssituasjonen oppleves som trygg og som en god læringsarena for alle studentene, poengterer han.

Det ideelle er altså at faglærer og student skværer opp på lavest mulig nivå. Men hva hvis faglærer nekter å ta til seg kritikk og endre på atferd og kritikkverdig undervisning?

- Da har man andre rutiner som går utenfor klasserommet, som man heller kan bruke, men man bør ikke begynne der, sier Aspelund.

Må unngå feilslutning

Etter «tyskervits»-saken i Bergen har noen sett for seg at gravalvoret senker seg over forelesningssalene og at faglærerne sparer på humoren til lunsjpraten med kolleger. Er det trygt for faglærere å dra en vits midt under forelesninga?

- Det er viktig at man alltid bør opptre med respekt og imøtekommenhet. Deretter må enhver ut fra egne forutsetninger avgjøre hva som er riktig. Grensene for hva det er lov å si, er stort sett definert i loven, men undervisningssituasjonen legger føringer for hvordan man bør oppføre seg. Man bør være inkluderende og ikke bevisst sette enkeltpersoner i vanskelige situasjoner i plenum, sier Anine Kierulf til Universitetsavisa.

Forrige uke holdt juristen et foredrag for NTNUs styre, ledere og tillitsvalgte om ytringsfrihet og akademisk frihet. Der understreket hun at Grunnloven gir et svært godt vern av ytringer, men det betyr ikke at det er fritt fram: Det er ikke lov å true, oppfordre til voldelige handlinger, eksponere folks privatliv eller å framsette hatefulle ytringer, forklarte hun.

På spørsmål fra UA om varslingsssystemene ved universitetene gjør «filleting» mye større enn de kunne ha vært, svarer Kierulf:

- Det å ha varslingssystemer er utelukkende positivt, men det er ikke sikkert alt bør kanaliseres inn i dem. Arbeidskonflikter, ja, men der akademisk frihet er en komponent, må man beholde en større horisont enn det små saksbehandlingsregler ofte har. Og universitetene må ikke gjøre den feilslutning at det at noen er krenket av ei ytring, automatisk betyr at andre har sagt noe galt. Slik er det ikke nødvendigvis, sier hun.

- Må ha ører

Dekan Olav Bolland forteller at det er helt andre prosedyrer for å håndtere varsler mot foreleser av alvorlig karakter. Men det har ikke vært aktuelt i de sakene han har erfaring med, de har blitt håndtert på et lavere nivå.

Også Arild Aspelund ser på referansegruppene som et verktøy for å utvikle kvaliteten på undervisninga, men også til å skvære opp.

- Jeg ser ingen grunn til at referansegruppene skulle være dårlig egnet til å gi tilbakemeldinger på krenkende uttalelser, eller hva det måtte være. Men slike tilbakemeldinger er avhengige av at faglærerne har ører. Om studentene sier ifra og faglærer ikke endrer seg, så er det liten vits, konstaterer han.

Åste Solheim Hagerup ser behov for forbedringer:

- Faglærer må bli flinkere til å vise studentene at han eller hun er opptatt av å få tilbakemeldinger og at disse brukes til noe. Ofte havner de i ei skuffe. Det kan bli et kjempegodt system hvis både faglærere og studenter tar ansvar for å bruke det. Studentene klarer først å se verdien av systemet når faglæreren går foran og viser vilje til å endre seg, sier hun.

Varsler gis i Si fra-portalen

Prorektor Marit Reitan forteller at NTNU nå vurderer mulighetene for å videreutvikle universitetets involvering av studentene, med mål om å skape god studiekvalitet.

- Referansegrupper har ikke en funksjon for å håndtere konflikt, sier hun.

Ifølge prorektoren er dette et middel for kontinuerlig dialog mellom studenter og faglærere om å utvikle kvaliteten i emnet, og dermed styrke studentenes læring.

- Det kan i den forbindelse fungere til å håndtere saker på laveste nivå, men ikke nødvendigvis, skriver hun i en e-post til UA.

Hvis referansegruppene ikke fungerer, så er det mulig å melde avvik om utdanningskvalitet og læringsmiljø i avvikssystemet til NTNU. Studenters opplevelse av krenkelse og konflikt skal varsles gjennom Si fra-portalen, som følger de rutiner og retningslinjer NTNU har for varslingssaker, opplyser hun.

Varsler gjennomgang

Rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen sa tirsdag at de nå vil gå gjennom varslingssystemet for studentene og finne andre mekanismer for å si fra. Også UiB bruker Si fra-systemet, i likhet med Universitetet i Oslo og NTNU.

- Slik systemet er nå kan man melde inn relativt ulike ting uten at man kan håndtere det på en fornuftig måte, sa han til Khrono.

UiB vil gå gjennom systemet og finne andre mekanismer for å si fra.