Menn dropper ut

SSB har sammenliknet nye studenter i 1989 og 1999, og tallene viser altså ei negativ utvikling. Av nye studenter i 1989 var det 35 prosent som ikke fullførte en grad. Ti år seinere har andelen økt med to prosentpoeng til 37 prosent.

Mannlig byks

Av nye mannlige studenter i 1999, var det 44 prosent som ikke fullførte en grad etter ti år. Det er et byks på fem prosentpoeng sammenliknet med dem som startet utdanningsløpet i 1989. For kvinner som dropper ut, er andelen faktisk stabil. Tre av ti kvinner takker for seg før de kan vifte med en grad.

Den samme tendensen ser vi i tallene for allmennlærer- og grunnskolelærerstudentene. Nesten tre av ti studenter avbryter studiet. Hele 37 prosent av de mannlige studentene sluttet, mens kvinneandelen var på 23 prosent.

Fag og karakterer

- I noen grad henger kjønnsforskjellen sammen med fag, sier forsker Elisabeth Hovdhaugen ved Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU. - Menn er oftere på studier som har høyt frafall. For eksempel er sykepleierutdanninga kvinnedominert og har høy gjennomstrømning. Ingeniørfagene er dominert av menn, og der er frafallet høyere.

Hovdhaugen peker også på at jenter har bedre karakterer enn gutter fra videregående, og dermed kan være bedre rustet til å fullføre et utdanningsløp.

- I en studie fra Oslo, Bergen og Trondheim så vi en klar sammenheng mellom karakternivå og de som slutter. Hvis studenten har svakere karakterer og foreldrene har et lavt utdanningsnivå, øker sjansen for at han slutter, sier hun.

Flinkisene

Legestudentene er flinkest i klassen når det gjelder gjennomstrømning. Over 500 studenter startet på legestudiet i 2002. Åtte år seinere hadde 90 prosent fullført.

UA har i flere artikler fokusert på det høye frafallet fra sivilingeniørutdanninga ved NTNU. På enkelte studieprogram ved IME-fakultetet er frafallet på 30 til 40 prosent. Det gjelder særlig IKT-programmene Datateknikk, Kommunikasjonsteknologi, Elektronikk og Teknisk kybernetikk.

Det er lenge siden sivilingeniørutdanninga ved NTNU kunne smykke seg med dagens tall fra legestudiet. På midten av 60-tallet fullførte 97-98 prosent av sivilingeniørstudentene. Tjue år seinere sank prosenten til 85 prosent, og inn på 90-tallet fortsatte den å synke.

En mager trøst kan være at de nasjonale tallene viser at frafallet ved norske universitet og høgskoler generelt er svært høyt.

Det fins ikke gode tall på hvor mange som i dag slutter på sivilingeniørutdanninga ved NTNU, men et gjennomsnittstall NTNU-ledelsen bruker er tjue prosent. De fleste slutter i løpet av de to første årene. Men som all statistikk som har med frafall å gjøre, er tallet høyst usikkert.

Ikke bare trist

- Hvis et studium er veldig selektivt så blir frafallet mindre, sier Elisabeth Hovdhaugen. – De studentene som kommer inn, har de beste karakterene. Å fullføre et studium som for eksempel Medisinstudiet, innebærer stor prestisje og høy lønn. Da blir tapet desto større hvis de slutter.

Hovdhaugen peker også på at det norske universitetssystemet er åpent og fleksibelt. Det favner flere unge studenter, som får realisert sitt potensial. Men det igjen øker sjansen for at noen av dem også slutter.

Hun advarer mot bare å ta lærerstedenes perspektiv på frafall. For dem er en tapt student en tapt student. I et samfunnsperspektiv trenger ikke det å være så dramatisk at en ung student slutter eller bytter studieprogram underveis.

- Det er tusen grunner til at folk slutter, sier hun. – Noen skifter mening og bytter program, noen slutter fordi de kombinerer jobb og studium, og velger jobb når kombinasjonen blir for tøff. Noen slutter fordi de får en jobb.

- Frafall er altså ikke bare trist og leit. Mange fant seg ganske enkelt noe helt annet å gjøre. De fant seg for eksempel en jobb, sier NIFU-forskeren.

Bedre statistikk

Statistikken over frafall er ikke til å bli klok på. Det gjelder de nasjonale tallene og NTNUs egne tall. Statistikken skiller ikke mellom de som slutter og de som bytter program underveis i studiene. Men det er nå startet et arbeid for å kunne forstå statistikken bedre. I årene framover skal det være mulig å finne ut hvor mange som bytter studieprogram og hvor mange som regelrett slutter.