Formålet med prisen er å hedre dem som gjør noe aktivt for å få ned antallet ensomme studenter.
Omsorg for studentenes ve og vel: - Hvis du lider psykisk fordi du er ensom og lei deg, så går det ofte utover konsentrasjonen. Da blir det veldig vanskelig for deg å utføre ditt daglige arbeid, sier Kristin Melum Eide i NTNUs styre. Sammen med representantene Anja Beate Andersen (t.v) og Christoffer Vikebø Nesse har hun sørget for at temaet kommer opp på styremøtet denne uka. Sølvi W. Normannsen
- Nå ser det lysere enn noen gang for at NTNU får en slik vennepris, sier styrerepresentant Kristin Melum Eide.
Ensomt i studiebyen
Eide har lenge arbeidet for at NTNU-styret skal ta et overordnet ansvar for å redusere antallet ensomme studenter. Én årsak til dette engasjementet er de paradoksale resultatene fra den store studentundersøkelsen (SHOT) i 2014: Samtidig som Trondheim er den studiebyen med flest fornøyde studenter, er det nettopp i denne byen flest studenter oppgir at de føler seg ensomme.
- Vi kan ikke lenger være verst i klassen i Norge på opplevd studentensomhet, sa Eide da UA intervjuet henne om temaet for et år siden.
Nå har hun fått med seg studentrepresentantene Anja Beate Andersen og Christoffer Vikebø Nesse, og sammen har de fått gehør for å få saken opp som en orienteringssak på NTNUs styremøte 14. mars.
Forslagsstillerne ser for seg en årlig pris på 100 000 kroner til en enkeltperson, organisasjon, et fagmiljø eller institutt som har utmerket seg i arbeidet med å motvirke ensomhet blant studenter.
I notatet til styret heter det:
«Rektor er enig i at temaet er viktig og tar sikte på å etablere en vennepris som ett av flere tiltak for å fremme et godt og inkluderende læringsmiljø ved NTNU.»
Neste trinn blir sannsynligvis å nedsette ei arbeidsgruppe, som skal utarbeide forslag til kriterier, logo og navn på prisen og hvem som skal sitte i utvelgelseskomitéen.
Allerede tidlig i 2016 sendte Kristin Melum Eide et notat til Rektor, der hun foreslo en vennepris i regi av NTNU. Hun forklarer engasjementet med en brennende omsorg for hvordan studentene har det:
- Hvis du er psykisk fordi du er ensom og lei deg, går det ofte utover konsentrasjonen. Da blir det veldig vanskelig for deg å utføre ditt daglige arbeid. Derfor er det veldig viktig at studentene trives og har det bra, ikke minst for å unngå at de slutter på studiene, ser hun til Universitetsavisa.
Eide har selv som faglærer møtt studenter som føler seg alene og som strever med å finne venner å være sammen med.
- Jeg har hatt en del fortrolige samtaler med studenter på tomannshånd. Da har det kommet fram at enkelte har dårlig framdrift fordi de ikke har det bra. Da jeg selv var student på 1990-tallet, kunne nok jeg også fort blitt ensom fordi jeg ikke var flink til å ta initiativ selv. Men vi ble tvangsplassert i kollokviegrupper, og ble veldig godt kjent med hverandre. Og fortsatt i dag, 30 år seinere, har vi god kontakt, forteller hun.
Eide er professor i nordisk språkvitenskap og jobber ved Institutt for språk og litteratur. Hun har selv organisert egne studenter i slike grupper for å de skal bli kjent med hverandre. Men den sosiale omgangen blir også påvirket av sosiale medier, mener hun.
- Da jeg var student, måtte vi snakke sammen i pausene mellom forelesningene. Nå dukker veldig mange ned i mobiltelefonen eller nettbrettet, det blir en sutteklut å kaste seg over i stedet for å ha sosial omgang med medstudenter, konstaterer hun.
Kristin Melum Eide skryter veldig av innsatsen til Anja Beate Andersen og Christoffer Vikebø Nesse.
- De har gjort et fremragende arbeid. De har utformet forslag til retningslinjer, de har sørget for å holde trøkk på saken og bidratt til at en slik vennepris nå kommer på sakskartet til styret. Det har også hjulpet at UA har skrevet om temaet studentensomhet.
Eide mener at det symbolske er svært viktig i denne saken. Det at ensomhet løftes opp på rektoratnivå og at ledelsen mener dette er et ledelsesansvar.
- Dette kan bidra til en bevisstgjøring hos flere og et mer systematisk arbeid for inkludering. Dette er det aller viktigste, slår hun fast.
Mandatet til Læringsmiljøutvalget slår også utvetydig fast at det er NTNUs øverste organ som har ansvaret for å sikre at studentene har et godt og fullt forsvarlig læringsmiljø i tråd med bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven.
Eide har forståelse for at det har tatt tid å få saken opp på NTNU-styrets møteplan. Det har skjedd mye ved universitetet de to siste årene. Og kanskje er tidspunktet riktig akkurat nå?
- Nå er NTNU veldig i siget med å planlegge campus. Da blir dette temaet koblet til campusutvikling, inkludering og arealplanlegging. Derfor kan det være bra at saken kommer opp nå, tror hun.
