Tiden til selvstendig lesing blir spist opp av for mange obligatoriske krav, mener leder av Studenttinget, Per Morten Sandtrøen.Studenttinget
- Vedvarende utfordring: Dekan for siv.ing-utdanningen ved NTNU, Mads Nygård.Gorm Kallestad
(UA har mottatt en rekke usignerte innlegg i kommentarfeltet. Vi publiserer bare innlegg som signeres under fullt navn. Red. nm.)
Samtidig vil utdanningsutvalget for siv.ing ta grep i forhold til kokekulturen.
- Hvis omfanget er så stort som kartleggingen ved Teknisk kybernetikk antyder, må vi i FUS ta grep, sier dekan og leder av Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanning (FUS ), Mads Nygård.
Sivilingeniørstudiet representerer hovedprofilen i NTNUs utdanningstilbud og er ”teknologfabrikk” for det norske næringslivet. Utdanningen har høy status blant studenter og høy stjerne blant bedriftene.
Øvinger er en meget sentral komponent i utdanningen av arbeidsmarkedets teknologiske elite, og skal hjelpe kandidatene til på selvstendig grunnlag forstå stoffet og løse faglige utfordringer som de senere vil møte på arbeidsplassen.
Utdanningsutvalg vil ta grep
Det er nå på tide å sette problemet på dagsorden på NTNU nok en gang, mener dekanen:
- Det er lenge siden vi har diskutert problemet med koking i detalj i FUS. Dette er et vedvarende utfordring på sivilingeniørutdanningene. Den løpende evalueringen er mye basert på øvinger. Koking er vanskelig å unngå helt og fullt i internettalderen. Selvfølgelig ønsker alle at kokeproblemet forsvinner, men det er også et stort ressursspørsmål for undervisere og systemet.
- Dessuten må vi huske at studenter er voksne mennesker som må ta ansvar for egen læring, mener Nygård.
Han har allerede tatt kontakt med Institutt for teknisk kybernetikk og professor Bjarne Foss for å forhøre seg nærmere om erfaringene derfra.
- Ikke tid til å lære seg stoffet
Studenttingsleder Per Martin Sandtrøen tror noen emner har så høy arbeidsmengde at studentene ikke rekker å absorbere all kunnskapen uten ”kokehjelpen”.
- Jeg ser ingen grunn til å tvile på tallene fra Teknisk kybernetikk, men jeg er mer opptatt av hvorfor det blir slik. Øvinger er bra, men vi bør se på om ikke arbeidsbelastningen for Gløshaugen-studenter er for stor, ved at det er for mange obligatoriske øvinger.
Reell studiebelastning for høy
Sandtrøen tror det kan være et misforhold mellom normert studiebelastning og reell studiebelastning. En students arbeidsuke bør over tid begrense seg til rundt 40 timer i uken. For noen kan dagene på campus bli mye lengre enn dette, mener han.
Som eksempel fra egen studieerfaring peker Sandtrøen på at man på Indøk (Institutt for industriell økonomi) må levere 10 obligatoriske øvinger, mens det på Samfunnsøkonomi på Dragvoll er to pliktige innleveringer. I perioder i semesteret kan det være så mange som fire øvinger i uken som må leveres inn.
Forelesninger kan representere så mye som 15 til 20 timer av arbeidsuken. I tillegg kan øvingene tar fort opp mot 20 timer i uken, anslår Sandtrøen. Deretter skal man sitte seg ned på egenhånd og lese og faktisk forstå stoffet.
- Vi vet at det presser mange studenter til å koke. Mange emner har for stor studiebelastning med hensyn til obligatiske øvinger. I den grad vi kan snakke om en kultur for koking, oppstår den som et resultat av dette, mener studenttingslederen.
- Koking avlaster i perioder
I noen tilfeller kan koking hjelpe studenter gjennom i perioder med stor studiebelastning. Samtidig er eksistensen av ”kokebøker” på nettet velkjent blant kybernetikkstudenter, mener studentrepresentant i instituttrådet på Teknisk kybernetikk, Marte Elisabeth Skjønsfjell.
– Det er imidlertid gradsforskjeller hva gjelder ”koking”. Om løsningsforslagene brukes som et verktøy for å forstå stoffet, er det uproblematisk. Ren koking, derimot, gir jo intet læringsutbytte.
