Psykologistudenter får støtte fra ESA
EFTAs overvåkingsorgan ESA mener det er i strid med reglene i EØS-avtalen når Norge nekter å autorisere psykologistudenter som har utdannet seg i Ungarn.
I februar i år bestemte helseminister Bent Høie at de som hadde begynt på mastergrad før 2016, likevel skulle få autorisasjon. Men 84 studenter som var på et lavere nivå, fikk ikke denne muligheten. (Bildet er tatt ved en tidligere anledning).
KRISTOFFER FURBERG
Halvannet år med dialog har ikke ført fram. Derfor velger ESA nå å gå til sak mot Norge, skriver tilsynsorganet i en pressemelding.
Bakteppet er klager fra flere psykologistudenter som har fått avslag på søknaden i Norge om å få godkjent en mastergrad i klinisk helsepsykologi fra ELTE-universitetet i Ungarn.
– ESA anser Norges nye framgangsmåte som et brudd på EØS-reglene som innskrenker studentenes rettigheter, sier ESAs president Bente Angell-Hansen.
Endret reglene
Fram til april 2016 kunne ELTE-studentene søke om autorisasjon som psykolog i Norge. Vilkåret var at de bygde på utdanningen med ett års praksis med veileder.
Denne ordningen varte i 13 år. Så ble den stanset av norske myndigheter uten forvarsel. Det rammet 66 uteksaminerte kandidater samt en rekke personer som fortsatt studerte ved ELTE-universitetet.
EØS-reglene er ment å beskytte studentenes rettigheter og gi dem forutsigbarhet, påpeker Angell-Hansen.
– Norske studenter har investert både tid og penger på å studere i utlandet, og de har gjort det i god tro på bakgrunn av langvarig praksis, sier hun.
Reagerer med lettelse
Alexander Sollie Hvaring, president i Psykologiforbundet, mener ESAs konklusjon er et langt steg i riktig retning.
– Vi har i to år nå framholdt at behandlingen av ELTE-kandidatene bryter med EØS-reglene. Så jeg er veldig glad for å se at også ESA har landet på denne konklusjonen, sier Hvaring til NTB.
– Jeg tror det er en enorm lettelse for alle de berørte som har måttet sitte i denne veldig belastende situasjonen i så lang tid.
Hvaring beskriver påkjenningene som alvorlige. Studenter som var blitt lovet jobb, fikk disse trukket. Andre måtte slutte på studiet, bytte studiested eller finne seg et annet yrke. Mange ble sykmeldt.
– Det er synd at man skal måtte gå så langt for å få innvilget grunnleggende rettigheter, sier Hvaring.
Har varslet søksmål
En gruppe på drøyt 200 psykologistudenter har allerede varslet at de vil gå til søksmål mot Norge.
Dette søksmålet vil i utgangspunktet gå videre, sier advokat Per Andreas Bjørgan, som representerer studentene.
– Her er det flere hundre studenter som er forsinket i sin yrkeskarriere. Den uretten blir ikke rettet opp med ESA-saken. Derfor kommer studentene til å gå til søksmål mot staten, sier Bjørgan til NTB.
Han står fast på at staten har krenket studentenes EØS-rettigheter.
– Dette viser at ESA er enig med oss, det er dette vi har sagt hele tida, sier Bjørgan.
Ombestemte seg
I februar i år bestemte helseminister Bent Høie (H) at de som hadde begynt på mastergrad før 2016, likevel skulle få autorisasjon.
Det løste saken for noen av psykologistudentene, men ikke for studenter på lavere nivå.
ESA har nå sendt et formelt åpningsbrev til Norge. Det er første skritt i en sak om traktatbrudd.
Norge har fått tre måneder på seg til å svare.
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet sier i en knapp kommentar at departementet nå vil se på saken og svare ESA innen fristen.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.