Skal utdanne flere logopeder

De 20 studentene har hatt sin første samling ved NTNU. De neste fire årene får de nok å gjøre. Alle studerer samtidig som de er i arbeid og skal ha en studieprogresjon på 50 prosent.

Fagbøkene ligger oppslått på pultene og antyder hva studentene får å bryne seg på underveis i studiene. «Starthjelp i fonetikk og lingvistikk» og «Barns språk» sier noe om studiets innretning. Etter fullført utdanning skal de hjelpe barn, unge og voksne, for eksempel slagpasienter, som strever med kommunikasjon, språk, tale, stemme og svelg.

Går av med pensjon

- Mangelen på logopeder er prekær over hele landet, og vil bli enda større i årene som kommer. Møller kompetansesenter tok derfor kontakt med oss fordi de så behovet for et studium i Trondheim. Det trengs særlig flere logopeder i Midt-Norge, sier førsteamanuensis Julie Feilberg, som har vært med å planlegge masterprogrammet.

Tall fra 2009 underbygger hvor stort behovet for nyutdannede logopeder er. I Midt-Norge var over halvparten av logopedene på dette tidspunktet 55 år eller eldre. Tretti prosent av logopedene var 60 år eller eldre. Avgangen er større enn tilgangen.

Arbeidsomme studenter

At det er så stor mangel på logopeder, motiverte Lene Eriksen og Turid Lindset til å begynne å studere igjen. Eriksen er lærer og spesialpedagog i Rørvik kommune og Lindset jobber som spesialpedagog i Ulstein kommune.

- Dette er et allsidig yrke og gir mange valgmuligheter, sier Lindset.

- Ja, jeg hadde lyst på nye utfordringer og synes dette virker som et spennende studium. Dessuten er det en fordel at jeg kan jobbe i tillegg, supplerer Eriksen.

Nå har de hatt ei fin uke sammen med forelesere og medstudenter. De har til sammen tre slike samlinger per semester.

- Dette har vært helt supert. Veldig artig. Det er godt å lære mye nytt og bruke hjernen igjen, slår de fast.

Begge har permisjon uten lønn for å delta på den første samlinga og er forberedt på at det blir fire krevende år.

- Vi får bare være disiplinerte og studere når vi ikke er på jobb, smiler de og gir uttrykk for at dette er mer lystbetont enn slitsomt.

Mange søkere til få plasser

Julie Feilberg er imponert over motivasjonen til studentene.

- Det er fantastisk morsomt og inspirerende å jobbe med en slik studentgruppe. De er kunnskapstørste, vet hva de har behov for og kan relatere det til jobben sin, sier hun.

Det var 86 søkere til studiet, men bare 20 fikk plass. Bøygen er at alle skal ha praksis, og at antallet praksisplasser er begrenset. Målgruppa er lærere, førskolelærere og helsearbeidere med arbeidserfaring. Søkere som jobber innenfor praktisk-pedagogisk tjeneste er prioritert.

Viktig utdanning

De studentene som ikke fikk plass, har mulighet til å ta enkeltemner. Feilberg forteller om én slik student: Hun er småbarnsmor fra Østerdalen og kom til NTNU med et barn på 3 måneder, mens det andre på halvannet år var hjemme. Mormor kom i ens ærend fra Amsterdam for å passe barnet mens dattera studerte. Og hver tredje time var det amming. Nå håper hun å komme inn på hele studiet til neste år.

- Denne studenten fortalte at hun i praksis vil få det logopediske ansvaret i seks kommuner og trenger å skaffe seg denne kompetansen. Det sier noe om behovet der ute, sier Julie Feilberg.

Tverrfaglig samarbeid

Masterprogrammet er et tverrfaglig samarbeid mellom Det humanistiske fakultet, Det medisinske fakultet og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Statped Midt (tidligere Møller kompetansesenter) er også en sentral samarbeidspartner. Mange fagfelt er involvert: Fonetikk, lingvistikk, anvendt språkvitenskap, fremmedpråk, pedagogikk og nevrologi/øre-nese-hals.

Det finnes allerede logopedi-studier ved Universitetene i Oslo, Bergen, Bodø og Tromsø. Og nå har altså NTNU fått sitt studium.