Lærerstudentene Aleksander Høgh og Thea Emilie Solheim Hodne er tilbake i praksis igjen etter at den ble avbrutt torsdag 12. mars. – Det er veldig synd at vi gikk glipp av de tre praksisukene, sier de.
Det er friminutt på Gimse skole på Melhus. Elevene er svært fornøyde med at lærerstudentene blir med på leken.Solveig Mikkelsen
- Det var trist ikke en gang å få startet på praksisen. Dagen før hadde vi besøkt skolen og skulle begynne over helga. Vi sees på mandag, sa vi, og så ikke for oss at skolene skulle bli stengt, forteller Hodne.
Høgh opplevde det likedan.
- Det var kjipt, jeg gledet meg til å få se barna igjen. Jeg så for meg at skolene ville være stengt et par uker, men sånn gikk det ikke, sier han.
Begge går det andre året på grunnskolelærerutdanninga ved NTNU. I alt 370 studenter på førsteåret denne våren fikk praksisstudiene avbrutt og måtte få alternative opplegg. Ytterligere om lag 400 fikk gjennomført praksis ved at de koblet seg på den digitale undervisninga i skolen.
På Gimse skole på Melhus springer, hopper, leker og danser viltre førsteklassinger rundt i skolegården torsdag før høstferien. Det er langfriminutt, eksepsjonelt fint høstvær og musikken til «BlimE»-dansen smyger seg inn i ørene til barna. De bare må danse litt innimellom de andre aktivitetene. Samtidig har noen eldre elever en proff gjennomgang av dansen.
Thea og Aleksander kaster ball med først én førsteklassing, så to, så flere. Barna setter tydelig pris på at lærerstudentene er sammen med dem i skolegården og deltar i leken. Skolehverdagen er stort sett tilbake i normal gjenge igjen, både for studentene og elevene. Det eneste som minner om korona er antibac-flaskene som står strategisk plassert rundt omkring.
- Vi kunne ha vært med mer
Kontrasten er stor til avstengte Norge våren 2020. Thea er ikke helt fornøyd med det alternative opplegget som erstattet tre uker i praksis.
- Én ting var litt dumt. Vi kunne fått vært med mer. Lærerne fikk veldig mye skryt for hvordan de håndterte digital undervisning på Zoom, det kunne vi også fått være med på. Vi kunne gjort så mye mer spennende. I stedet laget vi fantasiopplegg, som vi viste til lærerne, sier hun.
Aleksander laget et opplegg rundt dikt på engelsk, og kunne velge om det var digitalt eller fysisk. Thea laget et opplegg for uteskole med matte.
- Men vi fikk ikke praktisert det, bare skrive hvordan vi tenkte oss det, sier Thea.
At praksis ble avbrutt, gjør at hun føler hun burde ha kommet lengre. På dette stadiet skal de kunne klasseledelse, men har gått glipp av halvparten.
- Vi har gått videre, men henger etter på første tema, konstaterer hun.
Aleksander mener teori er en ting, praksis noe helt annet.
- Vi kan alltids lese om relasjonsarbeid, men å bygge det i praksis er det viktigste, poengterer han.
De er glade for at de tross alt hadde lagt én praksisperiode bak seg i fjor høst. Da hadde de ansvaret for fjerde trinn.
På Gimse skole utgjør de et team på fire lærerstudenter og har ansvaret for 28 førsteklassinger fordelt på to grupper.
- Vi merker at vi må passe mer på dem når de er så små. På fjerde trinn var de mer selvgående, sier Aleksander.
- Det var gøy, men overveldende å være tilbake. De første dagene var det mange tanker og vi skulle bli kjent med så mange elever , forteller Thea.
Nå har de fått være hovedlærere noen ganger, men har stort sett vært «reservelærere». De forteller at praksislæreren deres, Trine Mathisen, er opptatt av at de skal få være med på en ordentlig lærerhverdag.
Mathisen husker også 12. mars svært godt, og at det var en torsdag. Hun hadde planlagt ei avslutning for tredjeårsstudentene dagen etterpå. De skulle si ordentlig ha det til elevene. Sånn ble det ikke. Men de var tross alt heldige som akkurat var ferdige med praksis. For Aleksander og Thea og de andre lærerstudentene som ikke en gang rakk å starte på praksisen, var det verre.
- Det kan ikke ha vært noe heldig. Det er det å være i praksis som gjør at de utvikler seg. De har erfart nå at det er mye sosial omsorg vi må gi, det vil ikke et alternativt opplegg erstatte, sier hun.
Praksislæreren forteller at samværet med barna er veldig verdifullt. Som lærer handler kommunikasjonen om blikk, kroppsspråk og små knep for å få til fine overganger. Det er en nonverbal kommunikasjon som ikke er mulig digitalt.
Instituttleder Torberg Falch ved Institutt lærerutdanning skryter av hva skolene og kommunene har fått til.
- Vi mener at skolene og kommunene har gjort en formidabel innsats for å tilrettelegge for NTNUs studenter i en krevende situasjon, sier han til Universitetsavisa.
Kos, klem og smittevern
Hverdagen er altså tilbake igjen, også på Gimse skole. Men fortsatt henger faren for smitte over dem. Lærerstudentene Aleksander Høgh og Thea Emilie Solheim Hodne forteller at det er ikke lett å praktisere smittevern når barna er så små, men elevene er flinke til å vaske hendene ofte. Uteområdene er delt opp slik at ulike trinn er atskilt. Ikke alle er like gode på hosting og nysing, og de løper rundt og vil så gjerne kose og klemme hverandre.
Etter friminuttet skal førsteklassingene spise frukt, eller det de har i matpakka. Oisann! En gutt rister veldig på flaska som ikke har korka på, og vannet spruter utover bordet. Her må det tørkes opp. Tre elever blir svært fascinert når en av dem vifter med et råttent eple. Det må studeres nærmere. Helt tett innpå. Andre igjen søker studentenes oppmerksomhet.
- Studentene føler nok at de skulle hatt mer praksis enn de fikk, men jeg synes de er der de skal være nå. De er dyktige, fine studenter som ønsker det beste for ungene, skryter praksislærer Trine Mathisen.
