NTNU-studentene Jørgen Ljønes og Eirik Mofoss er henholdsvis administrativ leder og styreleder i Effektiv altruisme NTNU. Dette er et tenkesett og en organisasjon som har fått fotfeste, og vokst i store universitetsmiljøer de siste årene.
Vil maksimere effekten
Altruister er mennesker som ønsker å gjøre noe godt for andre. Effektive altruister ønsker noe mer enn dette. Det handler kort sagt om å bruke sine evner på å maksimere effekten av ressursene de bidrar med. Dette kan være i form av penger, tid eller ferdigheter.
- Vi kombinerer hjerte og hjerne, sier Mofoss som ble introdusert for bevegelsen og tankesettet av klassekamerat Ljønes.
- Vi ønsker å hjelpe andre, og vil maksimere effekten av den hjelpen vi kan gi, sier Ljønes.
Indøkstudenten studerte filosofi og historie i Roma da han hørte om den australske filosofen Peter Singer og hans bok "The life you can save".
- Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, men det var først da jeg hørte om Peter Singer og effektiv altruisme jeg fant noe som traff meg, sier Ljønes.
Effektivt å bli en søkkrik giver
Den nystartede organisasjonen har foreløpig kun 35 betalende medlemmer, men cirka 500 studenter har deltatt på de tre arrangementene de har rukket å holde så langt.
Ljønes og Mofoss har begge skrevet under på " The Pledge". Det vil si at de forplikter seg til å gi bort 10 prosent av inntekten sin resten av sitt liv. Jo mer man tjener, jo høyere blir summen. Derfor er ett av prinsippene i effektiv altruisme at man skal se på hvordan man mest effektivt kan hjelpe. Enkelt sagt vil man hjelpe flere om man har høy inntekt, og gir bort deler av denne, enn om man for eksempel jobber som frivillig, eller tjener mindre og gir en større prosent av inntekten. Det er ingen forutsetning at man skal leve et asketisk liv og gi alt man har. Nettsiden 80 000 hours (gjennomsnittlig antall arbeidstimer i løpet av en karriere) har satt opp en egen karriereguide for dem som har lyst til å hjelpe flest mulig i løpet av sin tilmålte tid.
Jobber ekstra for å kunne gi
- Ved å jobbe en ekstra dag i måneden, kan jeg som student tjene de ekstra pengene jeg trenger for å kunne gi 10 prosent av inntekt og stipend, uten at jeg får mindre å rutte med. Det synes jeg det er verdt, sier Mofoss.
Samtidig kan arbeidsmengden de legger ned med effektiv altruisme på NTNU også på sikt være en lønnsom investering for å bidra til at flere får hjelp.
- Penger kan gi lykke, men bare hvis du gir dem bort, følger Ljønes opp.
Effektiv altruisme-organisasjonen ved NTNU har nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant studentene for blant annet å kartlegge holdninger til bistand. Resultatene er ikke klare ennå. Visjonen deres er å gi Trondheims studenter kunnskap, evne og motivasjon til å gjøre størst mulig forskjell. De har også ambisjoner om å bli en landsdekkende organisasjon etter hvert.
- Hvor mye må man gi for å kalle seg effektiv altruist?
- Det er ingen mengdekrav, sier Ljønes og ler.
- Det handler om en tankegang og strategi for hvordan du kan gjøre det du gjør aller best.
- Grunntanken er at alle menneskeliv er like mye verdt, og at man da må se på hvordan man kan redde eller forbedre flest mulig liv med de ressursene man har, sier Mofoss.
En førerhund vs. kurering av 500 blinde
Peter Singer har gjennom en populær Ted-talk forklart prinsippene, og kommet med en rekke eksempler på effektiv altruisme. Et av disse er at man for prisen av en førerhund i USA, kan kurere 500 blinde som lider av stær og infeksjonssykdommen trachoma.
- Mener dere at vi burde legge ned alle norske sykehjem, og heller bruke pengene på å hjelpe flere i fattige land?
- Vi trenger ikke legge ned helsetilbud i vesten. Det handler om å bruke de pengene vi kan gi på en måte som hjelper flest mulig, sier Ljønes.
Bill Gates trekkes frem som verdens mest effektive altruist etter å ha tjent seg søkkrik for deretter å gi bort enorme summer til blant annet vaksineprogram.
- Jeg tror Bill Gates lever et godt liv, selv om han hjelper mange. Veldig mange ønsker å gi en 100-lapp eller en 1000-lapp. Vi vil at man skal tenke gjennom hva man gir disse pengene til, sier Mofoss.
- I noen tilfeller kan man utrette mer ved å gi 100 kroner til noe, enn 1000 kroner til noe annet, utdyper Ljønes.
Kun tre prosjekt i verden anbefales
De baserer seg på organisasjonen "Give Well" som undersøker bistandsprosjekter og effektiviteten av disse. Av en stor mengde prosjekter, har de anbefalt kun tre som "top charities". Dette er "Against malaria foundation", "Give Directly" og "Schistosomiasis Control Initiative" (SCI).
Både Ljønes og Mofoss støtter SCI som jobber med behandling for parasittinfeksjoner.
- Hva er galt med å ha fadderbarn, og å gi penger til de mer kjente organisasjonene i Norge?
- Selv om en organisasjon ikke er blant de mest effektive, betyr ikke dette at den er dårlig. Det er slik i de fleste bransjer at noen metoder fungerer bedre enn andre. De store organisasjonene kan kanskje ikke ta samme risiko i frykt for reaksjonene om det skulle vise seg å ikke bli vellykket, sier Ljønes.
Student ga bort nyre til fremmed
De effektive altruistene har sterke miljø på blant annet Harvard og Oxford University. Disse miljøene har gjerne sterkest engasjement i filosofi- og økonomimiljøer. NTNUs effektive altruister har god kontakt med miljøene ved Harvard og Oxford. De ønsker å nå ut til flere filosofi- og økonomistudenter i Trondheim.
Et av eksemplene i Singers foredrag viser en student som har gitt bort en nyre til en fremmed, og dermed startet en nyredonasjonskjede som resulterte i at fire personer fikk en ny nyre. Studenten hadde regnet seg frem til at antallet ekstra leveår dette hadde resultert i, var tilsvarende det man kunne oppnå ved å gi 5000 dollar til Against Malaria Foundation.
- Hvis du har dårlig samvittighet for at du fortsatt har to nyrer, så finnes det alternative måter å hjelpe på, sier Singer.
- Vi er opptatt av at folk ikke skal ha dårlig samvittighet for at de ikke gir nok, men vi tror mange vil finne stor glede i livet av å gi. Det gjør vi, sier Ljønes og Mofoss.
