Utenlandske stipendiater og forskere sliter med å forstå og finne seg til rette i det norske samfunnet. Rakettforsker Julien S. Bourrelle fikk publikum til å sperre opp øynene i sitt krasjkurs i norsk kultur.
Mayilvahanan Alagan Chella (t.v) og Bin Liu mener nordmenn er høflige og imøtekommende, men sier det er vanskelig å få venner.KRISTOFFER FURBERG
Julien S. Bourrelle (t.v.) startet på doktorgraden sin ved NTNU for fire år siden. Han har blant annet vært første utlending i NTNU-styret.KRISTOFFER FURBERG
Julien S. Bourrelle startet på doktorgraden sin ved NTNU for fire år siden. Han har blant annet vært første utlending i NTNU-styret.KRISTOFFER FURBERG
International researcher support ved NTNU hadde hyret inn Bourrelle for å holde kurs for interesserte stipendiater og andre utenlandske NTNU-ansatte i forrige uke. Ifølge Bourrelle, som lærte seg norsk på egenhånd på et år, er det mange fallgruver i kommunikasjonen mellom nordmenn og utlendinger.
Omvent sjekking
Det var også åpenbart under kurset der de fleste av de rundt 20 deltakerne ristet på hodet da Bourrelle ramset opp eksempel på eksempel med norsk kommunikasjonsform og væremåte, og misforståelser dette skaper i kontakt med utlendinger. Selv om hovedvekten av rådene handlet om å få venner og forstå kommunikasjonen på arbeidsplassen, var det også plass til en liten betraktning av norsk sjekkekultur:
- I mange land flørter du litt før du etter hvert blir bedre kjent og starter å date. I Norge ligger man sammen først, så blir man kanskje kjent og dater etterpå, sa Bourrelle og understreket at det var en liten overdrivelse i karakteristikken.
Målsetningen med kurset er at talentfulle utlendinger skal finne seg til rette i det norske samfunnet og forbedre kommunikasjonen både privat og på arbeidsplassen. Deltakerne ble satt i forskjellige situasjoner der de skulle analysere hverandres reaksjoner. Blant annet skulle man slå seg sammen med en tilfeldig partner og se hverandre i øyenene uten å si noe. Det ble fort pinlig for mange.
Den kinesiske postdoktoren i bioteknologi, Bin Liu, har vært i Norge i fem år, men føler ikke at han har blitt fullstendig integrert i samfunnet.
- Veldig mye er annerledes her. Det kan være vanskelig å komme inn i en situasjon eller en samtale og få oppmerksomhet. Jeg opplever at folk er høflige og interessert i bakgrunnen min, men det er vanskelig å bli godt kjent, sier han.
Liu sier han sjelden får invitasjoner til sosial omgang, men vedgår også at han må bli flinkere selv til å ta initiativ.
Kanskje har Liu bare ikke forstått den norske koden. Ifølge Bourrelle er deler av den norske kommunikasjonen indirekte i forhold til andre land. Blant annet gjelder dette invitasjoner hvor man for eksempel får informasjon om at det er et møte eller en fest.
- Man får ofte denne informasjonen uten at det eksplisitt står at du er invitert. Selv om det er å betrakte som en invitasjon, misforstås dette av mange utlendinger, sier Bourrelle.
Det samma prinsippet gjelder i forhold til ordre og anbefalinger. Når eksempelvis en veileder sier «du burde gjøre slik», kan det høres ut som et forslag selv om det er ment som en ordre.
Bourrelle mener dette henger sammen med at det norske samfunnet er lite autoritært og har en flat struktur der man i liten grad gir direkte ordrer.
- Utsagnet "denne ideen er ikke så god" kan bety dette er en helt elendig idé, sa rakettforskeren til latter fra kursdeltakerne.
Mange ristet på hodet da Bourrelle ga eksempler på den norske væremåten, men de aller fleste ga også klart utrykk for at de ønsket å forstå slik at de kan bli bedre integrert.
Flere av kursdeltakerne lurte på hvorfor norsk kultur er som den er, men Bourrelle ville heller fokusere på forskjellene uten å gå inn på årsak.
Et av eksemplene som ble tatt opp var øyekontakt. Bourrelle sier det kan være frekt å se en overordnet i øynene i Asia, mens det ikke finnes slik grenser i Norge.
- Når dere kjenner hverandre eller jobber sammen, er det nesten ingen kulturer der man ser hverandre i øynene så mye som i den norske. Men om dere ikke kjenner hverandre, og for eksempel passerer hverandre på bussen, er det veldig lite øyekontakt.
Indiske Mayilvahanan Alagan Chella er stipendiat ved Institutt for bygg, anlegg og transport. Han opplever også store kulturforskjeller, men den største utfordringen har likevel vært temperaturforskjellene.
- Alt er overraskende her. Både kulturen og været. Jeg liker snøen, men ikke temperaturene. Hjemme har vi en gjennomsnittstemperatur på 38 grader. Her er det kaldt, sier han.
Ett av punktene i kurset som skapte flest undrende fjes, var at man aldri skal skryte av seg selv. Bourrelle pekte på at man må være ydmyk og direkte i jobbsøknader og aldri si at man er brilliant. Han mener den norske jobbsøkingsmodellen er å legge frem fakta som underbygger at man er brilliant og får andre til å skryte av seg, fremfor å skryte av seg selv.
- Søk på Janteloven på Google. Den sier mye om nordmenn.
