- Vi må diskutere gevinsten opp mot ressursbruk før vi tar noen avgjørelse

- Vi har ikke hatt institusjonelle diskusjoner rundt automatisk begrunnelse på eksamen, men det er et spennende og viktig spørsmål. Det å få en tilbakemelding på hvorfor en får den karakteren en får ved endelig eksamen, er ganske viktig for å kunne lære noe av eksamen, sier prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad.

Mandag tok studentleder Marte Øien til orde for automatisk begrunnelse, og oppfordret samtlige studenter til å be om begrunnelse på vårens eksamener for å sende et signal.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

LES OGSÅ: Studenttinget ønsker individuell klagerett på gruppeeksamen

LES OGSÅ: Slik gjør du det best mulig på eksamen

En del av undervisningen

Men mens Øien mener automatisk begrunnelse vil gi større læringsutbytte, uten nevneverdig ekstra ressursbruk, er sensor Arve Hjelseth uenig. Han mener dette vil doble tidsbruken til sensor per eksamensoppgave, og at ressursene hadde vært bedre brukt andre steder.

- Det å få begrunnelse på besvarelser er viktige i det tilbakemeldingsarbeidet vi skal gjøre, men det er klart at så lenge vi har en skriftlig papireksamen så er dette ganske krevende. Vi ser imidlertid at når vi får økt andelen eksamener som leveres digitalt, så vil dette bli enklere, ettersom det digitale eksamensverktøyet vårt har en slik tilbakemeldingsfunksjon, fortsetter Kjelstad.

- Det å formulere gode begrunnelser krever ressurser. Hvor skal disse i så fall tas fra?

- Det å gi tilbakemelding med begrunnelse på eksamen er en del av undervisningsopplegget, så det må tas derfra. Da må vi spørre oss om vi har disponert tiden i forkant av eksamen rett, eller om vi for eksempel burde droppet en forelesning til fordel for begrunnelsen.

LES OGSÅ: Studenter har lite å tjene på å klage på karakteren

Les kronikken «Klagesaker - et dyrt og tidkrevende spill».

Ønsker diskusjon

Om en antar at sensor bruker rundt en halvtime på å formulere og sende ut en god begrunnelse, og antar at NTNUs nesten 40.000 studenter leverer fire eksamener hver per år i snitt, vil automatisk begrunnelse på eksamen utgjøre i overkant av 40 årsverk.

- Men før vi tar noen avgjørelser må vi diskutere den pedagogiske gevinsten dette har for studentene. Hvis faglærerene mener dette ikke har noen gevinst, kan vi ikke gjøre det. Men det er også viktig at studentene blir med på diskusjonen for å vurdere hva de får igjen av dette. Jeg mener at automatisk begrunnelse vil ha en verdi for studenten ettersom han lærer mer av å se hva han fikk til og ikke ved eksamen, og det er det overordnede for meg, sier prorektoren og legger til:

- Vi har ikke diskutert dette skikkelig enda, og så lenge vi ikke har etablert fornuftige verktøy som gjør det mulig å gjennomføre, blir det feil å pålegge sensorer og faglærere dette. Men vi bør ha en debatt rundt den eventuelle gevinsten av dette, sett opp mot læringsutbyttet til studentene og ressursbruk.

Ny teknologi - færre ressurser

Det at en automatisk begrunnelse ved eksamen vil føre til økt ressursbruk, er studentleder Marte Øien uenig i.

- Vi baserer oss på at Universitetet i Oslo (UiO) har gjennomført dette som et prøveprosjekt, og at det der ikke har ført til økt ressursbruk. Derfor ønsker vi at et slikt prøveprosjekt gjennomføres også her. Hvis UiO klarer det, og sparer penger på det, så kan ikke NTNU være noe dårligere, sier hun.

Studentlederen legger riktignok til at det ikke er gjennomførbart med dagens systemer.

- Skal dette kunne gjennomføres må man ha en helt annen ordning enn det vi har i dag, og vi ønsker selvsagt ikke at sensorene skal bruke dobbelt så lang tid på hver oppgave. Det går ikke. Men tar en i bruk ny teknologi så finner en løsninger som fungerer. Det er i hvert fall uheldig å dømme et slikt forslag før det er prøvd ut, sier Øien.