Studentparlamentet vil ha tilgang til dekanmøter, og ba regjeringen om hjelp. Men UiO vil ikke slippe dem inn i dekanmøtene. Nå har de bedt regjeringen svare på om det er lov.
– Når det står i funksjonsbeskrivelsen at det ikke skal fattes beslutninger der, og vi finner skriftlige eksempler på at det har skjedd beslutninger. Det stusser vi over, sier leder Oline Marie Sæther i Studentparlamentet ved UiO.Foto: Ola Gamst Sæther, Uniforum
Studentene har i flere år ønsket å være tilstede på dekanmøtene. Det er vanlig ved de fleste høyere utdanningsinstitusjoner i Norge, unntatt UiO og UiB, sier leder Oline Marie Sæther ved Studentparlamentet (SP) til Uniforum.
Studentparlamentets arbeidsutvalg har bedt om å få stille med en fast deltaker i møtene mellom rektoratet og universitetets dekaner, som foregår hver andre uke. UiO har avslått forespørselen.
– Argumentene vi møter, er at det ikke er et kollegialt organ og da er ikke det grunnlag for det.
Men i slutten av november sendte SP to brev med spørsmål om dekanmøtet: Ett til Lovavdelingen i Justisdepartementet og ett til Kunnskapsdepartementet. De ville høre om UiOs lovtolkning er riktig.
«Hvordan vurderer Kunnskapsdepartementet studentenes rett til å delta i dekanmøtet ved UiO, sett i sammenheng med dagens lovverk?» spør parlamentet.
– Vi sender spørsmål til dem som kan det bedre enn oss og prøver å få det belyst på en annen måte, sier Sæther.
Hvorfor studentene ikke får slippe inn: – En stor bedrift må ha en effektiv ledergruppe som snakker åpent og fritt. Det er det vi bruker dekanmøtet til, sier UiO-rektor Svein Stølen.
Hva slags organ?
Ifølge Universitets- og høgskoleloven skal studenter ha «minst 20 prosent av medlemmene i alle kollegiale organ som tildeles beslutningsmyndighet». UiO sier at dekanmøtet er et «rådgivende organ», som ikke omfattes.
Men Studentparlamentet mener det både er uklart hva et «kollegialt organ» er – og stiller spørsmål ved om dekanmøtet har beslutningsmyndighet.
«Ved anledninger [er det] henvist til at beslutninger er «vedtatt i dekanmøtet» på UiO sine nettsider. Dermed er det tvetydig om dekanmøtet er et beslutningsorgan eller ikke», står det i brevet.
– Når det står i funksjonsbeskrivelsen at det ikke skal fattes beslutninger der, og vi finner skriftlige eksempler på at det har skjedd beslutninger. Det stusser vi over, sier Sæther.
– Ingenting vedtas der. Dersom det står det i et referat, er det en feiltakelse. Ingenting vedtas i dekanmøtet, svarer rektor Svein Stølen.
Ingen drahjelp fra KD
I sitt svar tar KD stilling til funksjonsbeskrivelsen. Ut fra den er ikke dekanmøtet et beslutningsorgan, men et rådgivende organ for rektor og universitetsdirektør.
«Det er styret ved institusjonen som selv fastsetter virksomhetens interne organisering, og som skal sørge for at organiseringen sikrer at studentene og de ansatte blir hørt», skriver KD i sitt svar.
«Slik departementet forstår det, skal det legges til rette for at studentrepresentanter blir invitert til å delta på dekanmøtet under enkeltsaker som er spesielt relevante for studentene. Departementet forutsetter at styret ved UiO løpende vurderer hvordan deres interne organisering sikrer at studentene blir hørt i beslutningsprosesser som berører studentene.»
– De sier at dette er som det fremgår, ikke et beslutningsorgan, men et rådgivende organ. Sånn sett tenker de at vi inviterer studenter inn i møtet når vi finner at det er formålstjenlig. Det er slik vi ser på det også. Vi har felles syn med KD, sier Stølen.
Vil snakke fritt
Men hvorfor har man ikke mer åpenhet? – Man må tenke på at UiO er en stor bedrift, med 7000 ansatte, 26 000 studenter og en omsetning på nesten 9 milliarder kroner, begynner Stølen.
– En stor bedrift må ha en effektiv ledergruppe som snakker åpent og fritt. Det er det vi bruker dekanmøtet til.
I dekanmøtet møter Stølen og universitetsdirektør Arne Benjaminsen dekanene, som Stølen har personalansvar for. – På arbeidsgiversiden av en stor bedrift må jeg kunne diskutere med dem i min ledergruppe. Før vi skal gjennomføre våre beslutninger, må vi kunne diskutere utfordringer åpent med dem, uten at det er ting som er i offentligheten.
– Er det så farlig å ha med studentene?
– Vi tar dem med når vi mener det er formålstjenlig.
Benjaminsen mener man på se på hvordan helheten i medvirkningssystemet virker ved UiO. Det jobbes nå med retningslinjer for studentdemokrati og medvirkning på alle nivåer. Man ønsker en mest mulig helhetlig praksis på ulike deler og nivåer av institusjonen.
– For å sikre at deres innflytelse blir slik den er ment å være, sier Benjaminsen.
Vil snakke i ett, ikke mange rom
Ifølge Sæther er UiO en av ytterst få utdanningsinstitusjoner som ikke slipper studentene til i dekanmøtene. Stølen vil ikke kommentere hva andre institusjoner velger.
Men hvorfor er det så viktig for studentene å få tilgang, spør vi lederen av Studentparlamentet.
– Det er et viktig diskusjonsforum. Rektoratet og dekanene har til sammen god oversikt over hva som skjer på UiO. Vi tenker at det er viktig at studentene er med når de snakker om UiOs utvikling. Det kunne fått dekanmøtene til å fungere bedre, sier Sæther.
Studentparlamentet ønsker et godt samarbeid med ledelsen, inkludert dekanene og rektoratet.
– Da mener vi det er viktig å snakke sammen i samme rom, ikke i mange ulike rom. Derfor tror vi det er gunstig at studentene er med i samtalen på dekanmøtet.
Men Stølen og Benjaminsen peker på dialogmøtene med studenter hver fjortende dag, der begge sider får anledning til å ta opp saker.
– Så vil vi sørge for at studentene kommer inn i dekanmøtet når det er formålstjenlig. Det er av og til nyttig, men vi mener at vi har riktig innretning på det, sier Stølen.
