Styrevalget:

Ulla Forseth

Forseth er opptatt av universitetets egenart og autonomien til fagfolkene.

Ulla Forseth er professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Publisert Sist oppdatert

Universitetsavisa har stilt alle styrekandidatene tre spørsmål, slik at de får presentert seg for velgerne. Valget skjer 22.-24. mars.

Her finner du samlesiden med alle svarene.

Her svarer Ulla Forseth, som er en av kandidatene til NTNUs styre for de faste vitenskapelig ansatte.

1) Hvorfor ønsker du å sitte i NTNUs styre?

Jeg er engasjert og har lyst til å være med å påvirke utviklingen ved arbeidsplassen min. NTNU er et spennende breddeuniversitet med mange dyktige fagfolk, og som sosiolog er jeg opptatt av hvordan rammene blir utformet slik at de fremmer forskning og inspirerende undervisning – samfunnsoppdraget til universitetet. Dette er også et viktig moment i campusdiskusjonen.

2) Nevn noen av sakene du brenner for?

Jeg er opptatt av universitetets egenart og autonomien til fagfolkene. De siste åra har vi sett en utvikling hvor styringsmodeller fra næringsliv og New Public Management ukritisk blir overført til vår sektor. Som arbeidslivsforsker kommer jeg fra en tradisjon med industrielt demokrati hvor en ser verdien av at fagfolk styrer seg selv og har medvirkning og medbestemmelse. Dette har nedfelt seg i det vi omtaler som den norske modellen. Det er viktig at vi tar vare på de gode og produktive sidene i denne måten å organisere arbeid og arbeidsliv.

Arbeid skaper folk

Det handler om rammene rundt (fast stilling, lønnsvilkår, arbeidstid) og innholdet i jobben (arbeidsoppgaver, tillit og utviklingsmuligheter). Som dannelses- og forskningsinstitusjon er NTNU avhengig av dyktige forskere og inspirerende undervisere. Vi får imidlertid stadig flere administrative oppgaver i tillegg til våre kjerneoppgaver, gjerne «innpakket» som «effektivisering», «kvalitetssikring» og studentenes «rettsikkerhet». Disse kommer på toppen av andre jobbkrav. Denne utviklingen gjør at det er mindre tid til kreative aktiviteter og særlig forskning lider, som i sin tur gir mindre forskningsbasert undervisning. Pandemien har bidratt til at vi har lært og oppdaget nye muligheter ved digitale plattformer. Den nye hverdagen har tydeliggjort utfordringene med grenseløse arbeidsoppgaver, det å sette grenser i forhold til resten av livet og finne arenaer for å avkobling (jf. fotoet av meg fra et medieoppslag om det fleksible og grenseløse arbeidslivet).

Likestilling og mangfold

NTNU ligger på et lavmål når det gjelder andel kvinner i professorstillinger, og dette kan ikke kun bortforklares med vår teknologiprofil. I Forskerforum (Forskerforbundet) har det vært mange oppslag med eksempler som illustrerer kjønning av arbeid og kjønnsordnende prosesser i akademia. Tiden er inne for bedre kjønnsbalanse for å utnytte de menneskelige ressursene og tilby mer mangfold av rollemodeller for studentene.

Samfunnsoppdraget

Graden av midlertidige arbeidsforhold øker, og noen av våre kolleger internasjonalt opplever at de må på «audition» med fare for å bli «stemt ut» i stedet for å få fornyet kontrakten. Dette må vi unngå, og NTNU må fremme og etterleve verdiene i den norske modellen i arbeidslivet. For å unngå at det blir et glavalag mellom sentralledelsen og ansatte (jf. FAFO-rapport 2020:22 om ansattes opplevelse av medvirkning ved NTNU), er det viktig å tenke kreativt og utvikle arenaer for bred medvirkning og her ligger det også muligheter i digitale løsninger.

3) Hvorfor skal ansatte stemme på deg?

Jeg har lang og bred erfaring fra forskning og universitet med tverrfaglig prosjektsamarbeid og erfaring som styre- og tillitsvalgt i SINTEF. Jeg har dessuten forsket på tema som er relevante for styrearbeid slik som organisatoriske endringsprosesser, evalueringssystemer, makt, medvirkning, partssamarbeid og betydningen av den norske modellen i arbeidslivet. Jeg ser på rollen som styrerepresentant som både «vaktbikkje» og «samarbeidspartner».

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.