Solidaritet i nedgangstider

Kombinasjonen av økonomisk utfordrende tider og stor geopolitisk uro påvirker også Norges største universitet. NTNUs samfunnsoppdrag er både nasjonalt og globalt. Jeg stiller som kandidat til NTNU-styret fordi jeg mener at det er viktigere enn noen gang at vi balanserer lokale interesser med et større, globalt samfunnsansvar.

NTNU har en stolt historie med å rekruttere forskere internasjonalt og dette har bidratt til å gjøre Trondheim til en global by her oppe i nord. Samtidig er det viktig at vi ikke glemmer at internasjonalisering ikke er en enveisgate. Det handler ikke kun om å skulle tiltrekke seg internasjonale forskere som skal være med å løfte norsk akademia, men også om en bevissthet rundt vår rolle som forskere i en globalisert verden.

Som ansatt ved Institutt for lærerutdanning, har jeg allerede opplevd på nært hold hvordan den utfordrende økonomiske situasjonen ved NTNU påvirker oss ansatte blant annet ved et økt press for at vi skal finansiere vår egen forskning via eksterne midler. Det er mange diskusjoner internt på NTNU som problematiserer hvordan UH-sektoren i Norge i økende grad driftes med bedriftslogikk, hvor behovet for ekstern finansiering blir mer og mer presserende. Den naturlige konsekvensen av denne utviklingen ser vi i dag og dette økte jaget etter eksterne forskningsmidler setter oss i et vanskelig etisk dilemma.

Det ble tidligere i mars avslørt at norske våpen, produsert av den norske våpenfabrikanten Nammo, har blitt benyttet i den pågående bombingen og ødeleggelsen av Gaza stripen. Det har allerede vært godt kjent at både Nammo og Kongsberg Gruppen har produsert våpen og våpenkomponenter som blir brukt av den israelske hæren.

Skal NTNU bidra til utvikling av teknologi og våpensystemer som i noen sammenhenger kan brukes til forsvar og sikkerhet, men i andre tilfeller benyttes i menneskerettighetsbrudd, etnisk rensning og folkemord? Dette er store spørsmål og mange vil være uenig i den fremstillingen. Men det endrer ikke realiteten på bakken. Disse våpenprodusentene har i dag tilgang til NTNUs campus, gjennom rekruttering og samarbeidsprosjekter. Dette har skjedd uten noen større overordnede diskusjoner rundt hvilke implikasjoner dette har for forskningsetikk og fri forskning. 

Engasjerte NTNU studenter har protestert og jobbet iherdig for å blokkere deres tilstedeværelse på campus, men det er behov for å løfte denne diskusjonen til styringsorganer som NTNU-styret.

Jeg har tidligere bidratt inn i denne debatten og har jobbet aktivt opp imot NTNU gjennom det siste året. Spørsmål knyttet til NTNUs finansiering gjennom eksterne kilder, og hvordan disse balanseres mot etikk og solidaritet, vil bare bli mer relevante i årene som kommer. NTNUs håndtering av utfordringene i dag fungerer på mange måter som en kanarifugl i gruven for disse fremtidige debattene.

Som kandidat til NTNU-styret ønsker jeg å gi disse temaene en større plass i de pågående diskusjonene og omstillingsprosessene. En stabil og bærekraftig universitetsøkonomi kan ikke sikres dersom vi gjør oss avhengige av velviljen til selskaper som gjør profitt på folkemord.