Erik Solheim besøker Trondheim og Big Challenge for å snakke om muligheter, ifølge ham selv. I dette intervjuet snakker han om vern av urørt natur versus kamp mot varmere klima, om hvorfor regjeringen han var med i var Norges tidenes mest miljøvennlige regjering, om flyskam, om hvor miljøvennlig Erik Solheim er, samt om hvor greit det er å jobbe for Kjell Inge Røkke.
Om vind vs klima
Vindturbinstormen som traff Frøya i vår, herjet mer enn de fleste senhøstes orkaner som noen gang har feid over kystsamfunnet. Hvor greit er det å gjøre ende på urørt landskap når hensikten er å skape fornybar energi? Spørsmålet blir debattert under Big Challenge mandag. I panelet sitter blant annet Erik Solheim. Intervjuer er Thomas Seltzer.
Konflikten som har blusset opp mellom naturvernere og klimaaktivister mener han kan løses gjennom kompromisser. Hver utbyggingssak må vurderes for seg, sier ex-diplomaten.
Men den tidligere miljøvernministeren har stor forståelse for dem som vil verne urørt natur.
- Jeg ser på vindkraftdebatten slik jeg så på debatten om utbygging av vannkraft. Vannkraft er en fantastisk energikilde, men ingen ønsker utbygging av hver eneste elv i landet. Sånn er det med vindkraft også. Det fins gode grunner for å verne urørt natur mot vindkraft. Jeg gikk i demonstrasjonstog i sin tid mot Alta-utbyggingen, og som minister var jeg med på å verne Vefsna. Dette må ikke trekkes for langt, sier Solheim.
- Du gikk i tog mot utbyggingen av Altavassdraget. Om du hadde bodd i Midt-Norge nå, ville du demonstrert mot vindkraftutbyggingen på Frøya?
- Framfor alt vil jeg gå i tog for vindmøller til havs. Der er det få innvendinger, ingen andre enn sjøfolk ser dem, og de er til lite sjenanse for fuglelivet. Det er bare et tidsspørsmål før prisutviklingen gjør havvind lønnsomt. Det er her man må legge inn ressursene og virkelig gjøre et løft, sier en meget entusiastisk Solheim.
Om elektrifisering av det meste
Ved siden av vindkraft til havs er det for Solheim én ting Norge bør satse på for å drive fram det grønne skiftet:
- Økt trykk på elektrifisering. Av bilparken, der må det gires videre opp. Og man må satse hardt på utvikling av elektriske fly. Der er det mye å hente.
- Det innvendes at å framstille batterier for biler, ferjer og fly krever mye energi, men at utslippene denne energiproduksjonen fører til skjer i andre land, gjerne i den tredje verden?
- Det er utfordringer, for eksempel når det gjelder utvinning av sjeldne metaller i Kongo, men det er utfordringer med nær sagt de fleste mulige løsninger. Utfordringene må løses etter hvert.
Vi må konsentrere oss om de områdene hvor Norge virkelig kan gjøre en forskjell i verden, mener Solheim.
- Miljøet er det store spørsmålet i vår tid. Det var en gang man kunne velge mellom økonomisk framgang og miljø. Vi må få til begge deler, ved å tenke nytt.
Om «Norges mest miljøvennlige regjering»
Det rødgrønne regjeringsprosjektet Solheim var en del av, hva fikk de egentlig til av politikk i retning av noe grønt skifte? Ikke så rent lite, mener han selv.
- Den rødgrønne regjeringen jeg var en del av er den suverent mest miljøvennlige regjeringen Norge noen gang har hatt, og en av de mest miljøvennlige regjeringene verden har hatt.
Likevel: De fikk på ingen måte til nok.
- Mye av årsaken til det er at det var noe feil med tenkningen man så på miljøvern som en kostnad og ikke som en mulighet, for nye jobber og for nye inntekter. En ny rødgrønn regjering fra 2021 må få til vesentlig mer.
- Om du skal nevne to ting du er særlig fornøyd med at dere fikk til: Hva er det?
- Det må være etableringen av Regnskogprogrammet, som er verdensledende i å bevare regnskog, og elbilsatsingen, som startet den gangen, og som har ført til at Norge i dag er det landet i verden med flest elektriske biler per innbygger.
Om flyskam
Første gang undertegnede intervjuet Erik Solheim var i 1989, og en ung politiker annonserte at han ville stille til valg som SVs representant for Sør-Trøndelag til Stortinget. Når vi nå gjør intervjuavtale er det per epost, og eks-politiker, eks-statsråd, eksdiplomat og nåværende Kjell Inge Røkke-medarbeideren befinner seg i Changsha i det sørlige Kina.
Solheim er stadig på farten verden rundt, og han reiser med fly. Begrepet «flyskam» har han lite til overs for.
- Jeg har generelt sett liten tro på skam i noen sammenheng. Den har lite langvarig effekt. Det er bedre å snakke om hva man kan gjøre, mener Solheim, og snakker varmt om innsatsen for å bygge elektriske fly, og en mer miljøvennlig matpolitikk.
- Vi må for eksempel se på hva vi spiser, snakke opp alt av grønnsaker. Jeg var på Theatercafeen nylig. Den vegetarburgeren jeg spiste der ville ingen gjettet at ikke var kjøtt.
Litt senere vender han tilbake til skam-begrepet. Det fins én anvendelse for det, mener han.
- Den store skammen i Norge er ikke flyskam, det er oljefondskammen. Vi har verdens suverent største fond, på 8 000 milliarder kroner. Om man bare brukte én prosent av det fondet til å investere i havvind, solenergi og liknende, så vil det monne stort. Man kan bruke Oljefondet til å gjøre verden til et bedre sted.
Om å være klima-dydsmønster
- Hva gjør du personlig for å oppføre deg klimavennlig?
- Igjen, jeg har liten sans for å vifte med pekefingeren. Men om du spør hva jeg gjør personlig, så har jeg ikke bil. Jeg er med i en bildelingsordning, kjører naturligvis elektrisk, jeg reiser mye kollektivt. Jeg sorterer søppel. Men jeg er ikke ute etter å framstille meg som et dydsmønster. Verden blir ikke forandret av dydsmønstre. Verden blir forandret av folk som krever samfunnsmessig endring.
- Du fikk jo aldri så lite pepper for all reisingen med fly for en tid tilbake, flyr du fremdeles like mye?
- Jeg flyr mindre nå, fordi jeg har en annen jobb. Men det er ikke mulig å endre verden fra en lederposisjon om du ikke flyr. Det viktigste Erna gjør er ikke å fly mindre, men å legge forholdene til rette for elektriske fly, og mer til.
Om å jobbe for Røkke
Nylig ble Solheim engasjert til å jobbe på deltid for Kjell Inge Røkkes forsknings- og havselskap REV Ocean. Her skal Solheim lede den nyopprettede stiftelsen Plastic Revolution Foundation. Stiftelsen starter arbeidet i Ghana, som er et av landene i verden som sliter mest med plastforsøpling, og hvor det skal investeres 40 milliarder kroner i et stort oljeprosjekt som skal drives av Aker Energy, som også eies av Røkke.
Røkke er rangert som Norges femte rikeste person.
- Mange ser på Røkke som noe av en rovdyrkapitalist – ser du ingen problemer med å jobbe for ham?
- Overhodet ikke. Jeg er uenig med ham om mye, men jeg samarbeider med mange mennesker jeg er uenig med. For øvrig har Røkke forpliktet seg til å gi bort halvparten av sin formue til gode formål. Han er alene blant norske milliardærer om å gjøre noe slikt. I den forstand er han et eksempel til etterfølgelse, mener Erik Solheim.
