Derfor tror smarte folk på dumme ting
«Hvorfor tror smarte folk på dumme ting?» var spørsmålet den britiske medisineren Ben Goldacre forsøkte å besvare under sitt foredrag søndag.
Ben Goldacre har gjort delvis karriere av å harselere med dårlig vitenskap. Han har også tatt initiativ til å få flere til å publisere mer. Under foredraget påpekte han viktigheten av å få publisert funnene fra all forskning - uavhengig av resultat.
KRISTOFFER FURBERG
- Alt dere har sett nå er enkle måter å gi folk en latter på. Det er billig komedie, men det er ikke så mye mindre sofistikert enn det de store aktørene gjør for å gi publikum et feilaktig bilde, sa Ben Goldacre fra scenen i Olavshallen under første dag av vitenskapsfestivalen The Big Challenge.
På skjermen bak ham hadde han samlet et knippe interessante fremstillinger av data. Strekking av diagram som fikk en endring på noen prosent til å fremstå som store forandringer. Grafer satt opp ned for å få en økning til å fremstå som en nedgang ved første øyekast.
Gjennomgangen høstet mye latter fra publikum, men som Goldacre påpekte: Dette er ikke langt fra den samme typen manipulasjon store selskaper bruker for å overbevise samfunnet om at det de produserer trengs og fungerer.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Her kan du lese alt stoffet vi lager fra festivalen .
Publiserte bare de positive funnene
Han viste til et eksempel fra farmasiens verden. Et stort internasjonalt selskap hadde laget anti depressiva-piller. Goldacre hadde selv skrevet ut denne medisinen til en pasient da tyske myndigheter begynte å be om mer informasjon. Skulle medisinen være omfattet av forsikringsordningene, og føre til refusjoner for brukerne, måtte all informasjon på bordet.
- Omtrent halvparten av testene av den nye medisinen viste at den var bedre enn placebo-pillene, men omtrent halvparten viste også at den ikke var bedre, fortalte Goldacre.
I tillegg var det tydelig at det hadde skjedd noe på veien til publisering av den ferdige fagfellevurderte metastudien. 38 positive og 36 negative resultater hadde blitt til 48 positive og 3 negative.
- Legemiddelselskapet hadde bevisst bare publisert de positive funnene. Det var først da tyske myndigheter publiserte alt at vi fikk se det fulle bildet. Det viste også hvordan en kan trikse med statistikk og analyseverktøy for å øke antallet positive funn, for eksempel ved å justere utvalg.
Tradisjonelle og sosiale medier like ille
Men det er ikke bare industrien som har skyld, mener Goldacre. Han viste blant annet til hvordan The Daily Mail i Storbritannia nærmest virket til å drive kampanjejournalistikk mot MMR-vaksinen, en vaksine Storbritannia hadde betalt for at innbyggerne skulle få, mens The Daily Mail i Irland, et land som ikke hadde betalt for vaksinen, drev kampanjer for vaksinen.
- Jeg er enig i at en ikke kan stole på sosiale medier, men de tradisjonelle mediene er ikke mye bedre, sa Goldacre og trakk frem hvordan en studie med tolv respondenter, som aldri var blitt publisert, ble brukt som bevis på at vaksinen var farlig, samtidig som at to større publiserte studier som viste det motsatte ikke fikk noen særlig oppmerksomhet.
Det at utviklingen, spesielt innen medisin, har kommet dit at forbedringene er marginale mener han også kan være en medvirkende årsak til at upublisert arbeid med slående resultater får oppmerksomheten og forskningens tillit undergraves. Men:
- Vi vitenskapsfolk må gjøre oss fortjent til folkets tillit ved å publisere alle resultater. Ikke bare et utvalg.