På hvilket grunnlag gir NTNU Øyvind Eikrem sparken?
Svaret finnes i innkallingspapirene til møtet i ansettelsesutvalget hvor saken hans ble behandlet. Vi publiserer nå dette dokumentet, sammen med klagebrevet fra Eikrems advokat i Forskerforbundet. Holder argumentene? Les og døm selv.
NTNU vil gi ham sparken. Grunnlaget for avskjediglelsen foreligger i et dokument UA gjør tilgjengelig for våre lesere, sammen med advokatens klage på avskjedigelsen.Foto: Solveig Mikkelsen
Det hører til sjeldenhetene at et norsk universitet går til det skritt å sparke en vitenskapelig ansatt. I nyere norsk akademisk historie kjenner vi til to profilerte tilfeller: Universitetet i Oslos avskjedigelse av professor Arnved Nedkvitne og Universitetet i Stavangers avskjedigelse av professor Nils Rune Langeland. Ved NTNU har man ett pågående tilfelle: Avskjedigelsen av førsteamanuensis Øyvind Eikrem.
Felles for disse tre sakene er at spørsmålet om akademikeres ytringsfrihet er påberopt av hovedpersonene. Når det gjelder Nedkvitne og Langeland ble begge imidlertid til sist felt på forhold av personalmessig art. Nedkvitne unnlot å stille til pålagte møter og ble derfor dømt for ordrenekt, mens Langeland møtte på jobb i alkoholpåvirket tilstand, trass i at han hadde inngått en rusoppfølgingsavtale med arbeidsgiver.
Hva så med Eikrem?
«Eikrem-saken» har pågått i om lag tre år i skrivende stund. I bunn ligger politiske uttalelser fra hovedpersonen som falt mange tungt for brystet. Resultatet ble sterke personkonflikter på instituttet han er tilsatt ved. En ny vending kom da Filter Nyheter koplet ham til Facebook-sider med koplinger til rasistisk innhold. Ut av dette blusset ny strid opp, hvor studenter og stipendiater spilte en mer framtredende rolle. I denne fasen rettet arbeidsgiver søkelyset mot det de mente var truende og trakasserende opptreden fra Eikrem overfor studenter og kolleger.
Tore Oksholen er ansvarlig redaktør i Universitetsavisa.Foto: Thor Nielsen
Om man skriver inn «Øyvind Eikrem» i Universitetsavisas søkefelt får man i skrivende stund 2560 treff. Om man, for artighetens skyld, søker på «Gunnar Bovim» får man 1260 treff. At NTNUs rektor gjennom syv turbulente år er omtalt om lag halvparten så mange ganger som den personen NTNU nå gjør alt man kan for å bli kvitt, er talende i seg selv. Forskjellen i antall treff kan selvfølgelig skyldes at UA har overvurdert sakens betydning. Den kan også skyldes at saken påkaller vedvarende oppmerksomhet både innenfor og utenfor universitetet. Hva har dette ført til?
Vår gjestekommentator, professor Helge Holden, konkluderer slik: «NTNU har svekket sitt omdømme og sin anseelse i offentligheten.» Her gjennomgår Holden avskjedigelsesgrunnlaget. Han baserer gjennomgangen på hva som har framkommet i media. «Men saken inneholder et annet aspekt som av åpenbare grunner har kommet mindre frem i mediene, nemlig i hvilken grad Eikrem har opptrådt uakseptabelt i sitt forhold til studenter og ansatte på ISA. Det er denne delen av saken som er mest risikabel for Eikrem» skriver han.
Spørsmålet som Holden synes å stille, spørsmålet mange av oss stiller, er dette: Er det noe vi ikke vet? Noe som gjorde at et samstemt tilsettingsutvalg besluttet å la avskjedigelsessaken gå videre til NTNUs styre for sluttvedtak der?
Tilsettingsutvalget tok sin beslutning på bakgrunn av dokumentet som er lenket opp under dette avsnittet. Undertegnede er sterk tilhenger av transparens i alt som på noe vis kan tenkes å vedkomme folks rett og mulighet til å ytre seg fritt. Derfor har jeg besluttet å gjøre dette dokumentet tilgjengelig for UAs lesere in extenso (et navn er sladdet).
Vi publiserer videre brevet fra Eikrems advokat Christopher Hjelde fra Forskerforbundet, hvor Hjelde klager på avskjedigelsesvedtaket. Holder argumentene? Gjennom nærlesning kan alle som lever og ånder ved og for NTNU gjøre seg opp sin egen oppfatning.
Eikrem er kjent med at UA publiserer brevet hvor hans advokat klager på vedtaket om avskjedigelse, samt NTNUs innkallingsbrev til behandlingen i ansettelsesutvalget ved SU-fakultetet. Dette har han ingen innsigelser imot.
I brevet fra advokaten er flere personer i Eikrems faglige omgivelser omtalt. Disse er anonymisert, og kontaktet med forespørsel om de ønsker å imøtegå momenter som framføres her. Vi har ikke mottatt tilbakemelding på at så ønskes.
Gruppeleder i HR-avdelingen Didrik Tårnesvik er omtalt av Eikrems advokat, som kritiserer ham for inhabilitet. Tårnesvik er kontaktet med forespørsel om imøtegåelse. Hans overordnede, HR/HMS-sjef Arne Kr. Hestnes svarer slik på hans vegne: «Det er slik at HR- og HMS-avdelingens rådgivere bistår ledere i personalsaker ved hele NTNU, det er helt normalt og det i seg selv medfører ikke inhabilitet. Våre rådgivere og saksbehandlere bistår med å informere om rettsregler, personalbehandling og saksbehandlingsregler på objektivt grunnlag overfor bl.a. vedtaksorganer som ansettelsesutvalg. Å opplyse en sak er noe annet enn å utøve påvirkning slik adv. Hjelde anfører i klagen.»
NTNUs styre møtes førstkommende torsdag. Advokat Hjelde ber på sin klients vegne om at han får møte for styret for å tale sin sak. Nå er det besluttet at denne saken ikke kommer opp i førstkommende møte, men at det ventelig skjer i møtet deretter. Dersom styret beslutter å gå til avskjedigelse, bør det helst skje uten at Helge Holdens konklusjon også blir sakens oppsummering:
NTNU har svekket sitt omdømme og sin anseelse i offentligheten.
