I en ytring i Aftenposten i dag framfører forsker og eks akademiker Jørgen Lorentzen et resonnement for hvorfor gateopptøyene i forbindelse med Sians skjending av Koranen bør lede til innskrenkninger i ytringsfriheten.
«Vi må vurdere om eksisterende lovgivning gir tilstrekkelig beskyttelse til de mennesker og grupper som utsettes for rasistenes hån,» skriver Jørgen Lorentzen etter tumultene foran Stortinget nylig, hvor Sian og motdemonstranter tørnet sammen med hverandre og med politet.Geir Olsen/NTB Scanpix
«Å kaste stein på politiet er vold. Å rive i stykker Koranen er også vold: vold mot litteraturen, mot den gruppen som har dette som sin hellige bok, og det er i ytterste konsekvens vold mot den guden som millioner av mennesker tilber. Begge grupper er villige til å sette demokratiske spilleregler til side og er i sin konsekvens en trussel mot demokratiet.»
Sug litt på denne: Å kaste stein på politiet er vold. Å rive koranen i stykker er også vold.
Really, Lorentzen? Er vold mot mennesker (politifolk) å likestille med vold mot en gjenstand (et eksemplar av Koranen)?
2.
«Det er ikke ytringene Sian er ute etter å fremme, det er bråk og uro for derigjennom å vise at unge muslimer er noen ramp.»
Jørgensens konklusjon: «vi må vurdere om eksisterende lovgivning gir tilstrekkelig beskyttelse til de mennesker og grupper som utsettes for rasistenes hån .»
Det fantes jo et annet alternativ, gjør det ikke? At de unge menneskene det her gjelder ikke oppfører seg som ramp. At de ved sin framferd viser seg lavpannede, patetiske Sian overlegne. Alternativt at de – og alle vi andre – følger kulturminister Abid Rajas oppfordring og ignorer Sian. Det er også mulig.
3.
«Et annet spørsmål som absolutt må stilles, er om det er politiets oppgave å stille opp med store ressurser for å beskytte en håndfull rasister hvis hovedmål er å skape bråk,» skriver Lorentzen. Han fortsetter:
«Jeg har selv deltatt i mange demonstrasjoner og stått på mange stands gjennom årene og informert politiet om dette, men har ikke trengt politiets beskytte av den grunn. Politiet bør vurdere en helt annen strategi: Gå i dialog med Sian og gi dem rett til å gjennomføre sin demonstrasjon i påvente av en endret rettspraksis, men presisere at politiet har andre og viktigere oppgaver å ta seg til enn å være til stede ved deres demonstrasjon.
Mine antagelser er at da kommer Sian aldri til å gjennomføre sine provokasjoner.»
Nei, Lorentzen – dersom alternativet er å bli banket opp, slik det skjedde i Bergen, er det ikke umulig at man avstår – alternativt at man forbereder seg på å møte fysiske angrep med motvold. Så kan vi eventuelt forberede oss på gateslag mellom pøbel og motpøbel, av typen man nå ser i enkelte amerikanske byer. Er det å foretrekke?
Det er jo faktisk slik at politiet har voldsmonopol her til lands. Det er fint om vi alle bidrar til at det fortsetter på det viset.
Jørgen Lorentzen har et yrkesliv bak seg som forsker. Han er tidligere vitenskapelig ansatt ved Universitetet i Oslo.
At en person med en slik bakgrunn går såpass langt i å argumentere for hvorfor pøbeloppførsel bør lede til innskrenkninger i alles rett til å ytre seg er – vel. En rad invektiver ruller fram på tunga. De kan få ligge der.
Det måtte vel komme. Identitetspolitikken, tilsynelatende importert fra amerikansk akademia, kan synes å ha fått fotfeste ved Kunsthøgskolen i Oslo. I så måte tar Jørgen Lorentzen dette tankegodset et skritt videre. Det lukter ikke godt.
