Ikke storme inn i stua før du har tatt av deg lua

Overskriften er et sitat hentet fra en barnesang av Margrethe Munthe. Undertegnedes vanligvis nokså forsiktige norsklærer fra første år på Kvinnherad Videregående, bekjente en dag at han virkelig, virkelig hatet Margrethe Munthe. Vi førsteklassinger forsto at det var den belærende tonen i barneversene som lektor Kyrkjebø fikk fnatt av.

Nei, nei gutt

dette må bli slutt.

Det er når noen tar en tone som kan tolkes nedlatende at folk reiser bust. I særlig grad gjelder det i en sektor hvor man er vant til å hegne om sin egen, av det offentlige definert som særlig frie, stilling. Som i obligatoriske nettkurs som popper opp ved det ene universitetet etter det andre. Å bli avkrevd dokumentasjon på at man kan å vaske hendene sine?

Nå er ikke professorene alene om å bli avkrevd en slik dokumentasjon, det gjelder alle ansatte ved universitetet. Men kanskje er professorene mest oppbragt over kravet. «Er dere blitt helt gale» var UiO-professor Kristian Gundersens smått retoriske twitter-spørsmål til UiB-rektor Dag Rune Olsen.

Noen dager senere: «Det er tydeligere og tydeligere at vi har et ledelsesoverskudd ved universitetene,» skrev samme professor i en annen twittermelding, hvor han fyrte løs mot universitetsrektorer som stadig «må herse» med sine ansatte. Hvorfor ikke bare la folk få bestemme selv?

Ikke lenge etter gikk professor Gundersen til holmgang i Dagsnytt 18 med rektor Olsen over emnet.

Men også rektorene hisser seg opp over styringskåte øvrigheter i sektoren. I forrige uke rettet Dag Rune Olsen og UiO-rektor Svein Stølen skytset mot høyere-utdanningspolitikere i Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet fordi de ønsker å formulere indikatorer for høyere utdannings arbeidslivsrelevans. «Direkte sjokkerende at Ap, FrP og SP før høringen er over konkluderer med Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være Relevant arbeid etter endt studie!» Skriver rektor Stølen. Han gikk i også i debatt i Dagsnytt 18, da blant annet med Aps Nina Sandberg.

LES OGSÅ: Denne debatten mangler nyanser

LES OGSÅ: Samarbeid framfor måleenheter

Kanskje er det slik at indikatorene de tre partiene ønsker å innføre har den samme effekten på Stølen som vaskekurset har på Gundersen: Man reagerer på å kjenne seg belært.

Det er viktig å kunne vaske hendene riktig i disse koronatider. Det er også viktig at universitetene leverer kandidater arbeidslivet behøver. Vi forstår det. Hva med å vise oss litt tillit – hva med å si noe sånt som at 'dere vet selv best hvordan dette bør gjøres'?

Det fins et begrep for overdreven bruk av indikatorer: New Public Management. NPM kan forstås som et system fundert på opplevd underskudd av tillit. Man vil forsikre seg om at målene nås gjennom å stille opp kvantitative kriterier som skal møtes. Når et slikt system blir tilstrekkelig gjennomsyret av målbare kriterier, risikerer man å ende med toppledere som tilfreds kvitterer ut oppnådde mål – samt en organisasjon dominert av oppgitte medarbeidere. Ikke mange orker å hisse seg opp som Kristian Gundersen, de fleste trekker mer eller mindre resignerte på skuldrene. Men ingen liker å bli instruert med hevet pekefinger, om man er professor eller rektor.

For mer om denne styringsideologien i akademia, se dette intervjuet undertegnede gjorde med stipendiat Marthe Braseth Johansen.

I dette perspektivet er videokurset i håndvask på alle vis i NPMs ånd. Kvittér ut at du har klikket deg gjennom alle sidene, så får du godkjent.

Undertegnede tok for øvrig NTNUs kurs i håndvask tidligere denne uka. Interessant nok lærte jeg noe nytt her – det er lurt å gnukke fingertuppene mot håndflaten for å få bort imaginære viruspartikler under neglene. Greit å vite, Kristian Gundersen, og alle dere andre.

Men den belærende pekefingeren greier man seg godt uten.

Glemte du det rent?

Det var ikke pent.