Det er bra at en NSO-leder går på barrikaden for at Norge faser ut oljenæringen. Det også en fin ting at en professor og direktør ved NTNU angriper og refser motstandere av vindmøller på land og av gruvedeponi i fjord.
- At Håkon Mikalsen og Ignrid Schjølberg hiver seg ut i samfunnsdebatten fortjener uansett applaus, skriver UA på lederplass.Helene Mariussen/NTNU/Montasje
Redaktør i Universitetsavisa, Tore Oksholen.KRISTOFFER FURBERG
Sist helg fattet landsmøtet i Norsk studentorganisasjon vedtak om at Norge må fase ut petroleumsproduksjonen, samt at norske universiteter må bli klimanøytrale innen 2030. All statlig finansiering av petroleumsforskning må opphøre. Utgående NSO-leder Håkon Randgaard Mikalsen kaller vedtaket historisk. I et intervju med Universitetsavisa karakteriserer han klimasaken som «vår generasjons viktigste sak».
Dette falt Fremskrittspartiets Roy Steffensen tungt for brystet. I en twittermelding mandag skriver han at «Vi har verdens beste studielåns- og finansieringsordninger, billige studentboliger og gratis studier, men organisasjonen til studentene er altså villig til å trekke opp stigen etter seg, for lørdag vedtok de at de vil fase ut oljenæringen som bidrar med ca 300 mrd til staten.»
I en debatt i Dagsnytt 18 tirsdag, utdyper FRP-politikeren sitt syn på hva studentpolitikken bør sysle med slik: «Studentene burde være opptatt av studentpolitikk og ikke allmenne politiske spørsmål som klimapolitikk, flyktningspørsmål, skattepolitikk, samferdsel. Studentene bør ikke bli en politisk bevegelse, siden de representerer 230 000 studenter.»
Som eksempel på hva studentpolitikere som Mikalsen og andre heller burde sysle med, nevnte Steffensen det forhold at Universitetet i Bergen vil innskrenke åpningstida på lesesalene.
NSO-lederens svar var dette: «Studentbevegelsen har lang tradisjon med å mene noe om definerende spørsmål for sin tid. Klimaspørsmålet er definerende for vår generasjon.»
I onsdagens Adressa skriver direktør for NTNU Havrom, professor Ingrid Schjølberg, også om spørsmålet som Mikalsen karakteriserer som sin generasjons definerende spørsmål. Også hun har klare oppfatninger av hvordan klimautfordringen bør møtes. Men der NSO-lederen argumenterer for utfasing av oljenæringen, argumenterer NTNUs forskningsleder for at «Vi kan ikke sitte stille i båten og mene at varig vern av alle ressurser er løsningen på dagens og morgendagens utfordringer.»
Man må ikke tro at man redder klimaet «med å slutte å spise kjøtt, kjøre fly eller lenke oss fast», fortsetter Schjølberg.
I tillegg sparker direktøren mot vindmølleaksjonister og dem som truer med sivil ulydighetsaksjoner mot gruvedeponi i Repparfjorden. Disse holdningene karakteriserer hun som av typen "Not in my backyard"
Det smått retoriske spørsmålet blir da: Kan Roy Steffensen tenke seg å refse også henne for å blande seg inn i hva han benevner som «allmenne politiske spørsmål?»
Politikk og forskning er ulike saksfelt. De to feltene er også tett sammenvevd. Politiske beslutninger får følger for forskning, for forskerne og for studentene deres. Vitenskapelige oppdagelser får ikke sjelden politiske konsekvenser. Den type silo-tenkning som politikere som Steffensen står for, bidrar ikke til en opplyst, offentlig samtale.
Det er interessant at en NTNU-direktør som Ingrid Schjølberg såpass tydelig gir uttrykk for hva hun mener om motstandere av landbaserte vindmøller og havdeponi av gruveavfall. Det blir ikke mindre interessant av at hun gir til beste disse oppfatningene med NTNU-hatten, og forskerhatten, på hodet. Det er også interessant at leder for Norges mer enn 200 000 studenter argumenterer så tydelig for et politisk veivalg.
Enig eller uenig: At Mikalsen og Schjølberg hiver seg ut i samfunnsdebatten fortjener uansett applaus. Så får heller politikere av typen Roy Steffensen rase på twitter. Den åpne samtalen tjener uansett på at studenter og professorer klatrer opp på barrikadene. Selv om det ikke er de samme barrikadene.
