UA mener:
Dekanene legger lokk på debatten
NTNU er inne i sin kanskje viktigste strukturprosess. Man har kun kort tid på seg til å mene noe om hvilke alternativer som er best. Da er det uheldig at dekanene skjuler høringssvar og nekter å uttale seg.
Her møtes Dekanmøtet i nye NTNU for første gang.
KRISTOFFER FURBERG
Fristen for å avgi høringsuttalelser om ny fakultetsstruktur går ut fredag den 15. klokka 12. Ti dager senere, den 25., skal medlemmene i NTNUs styre diskutere uttalelsene for første gang. En og en halv måned senere, den 15. februar, skal styret fatte sin beslutning.
Det gir ikke mye tid til å føre en opplyst samtale om de ulike alternativene som legges på bordet. Utgangspunktet for diskusjonen er bred og smal struktur, hver i to versjoner. Disse fire alternativene kombineres på ulikt vis gjennom de mange høringsuttalelsene, fra fakulteter, institutter og andre aktører som føler grunn til å mene noe om saken.
BAKGRUNN:
Svarene blir avgjørende for ny fakultetsstruktur
SVT deles i læring og øknomi og ledelse
Indøk vil heller til teknologene
UA avtalte intervjuer med to sentrale aktører denne uka, dekanene Marit Reitan og Ingvald Strømmen, ved henholdsvis SVT og IVT, i den hensikt å få diskusjonen i gang allerede denne uka.
Tirsdag kansellerte begge intervjuavtalene med en times mellomrom, kort tid etter at dekanmøtet besluttet å legge lokk på saken fram til fredag. Man bestemte at samtlige høringsuttalelser som ennå ikke var offentliggjort, skulle få publisering utsatt til fredag klokka 12. Ingen dekaner eller interne fakultetsstyrerepresentanter skal uttale seg før dette tidspunkt. Samtidig ble høringsuttalelsene som var publisert på NTNUs sider, fjernet.
Da UA tok kontakt med flere instituttledere ved SVT-fakultetet, ble vi møtt med innledende usikkerhet hvorvidt man hadde anledning til å uttale seg innen fristen dekanmøtet hadde satt. At denne usikkerheten i det hele tatt oppsto, er kritikkverdig, og ansvaret ligger i Dekanmøtet.
Normal praksis ved høringsrunder er at uttalelsene gjøres tilgjengelig fortløpende, og at de som har avgitt dem står fritt til å uttale seg om dem. Det er ingen grunn til å fravike en slik åpen og transparent praksis bare fordi saken er av ekstra stor betydning.
I denne saken virker det som om dekanene drar opp håndbrekket mens bilen er i fart. Det er klossete, og uakseptabelt dersom ønsket er å bidra til åpen og tillitsfull debatt.
