DER kom debatten, fire måneder etter, men pytt, pytt

Allerede før sommeren i fjor varslet Kunnskapsdepartementet at man la til bokstaven S for sammenslåing i akronymet SAK. Medio september arrangerte så UA debatt om de av Kunnskapsdepartementet varslede sammenslåingene i norsk UH-sektor. Det er for mange høgskoler i landet, var budskapet. Befaling: Slå dere sammen, med hverandre eller med et universitet, eventuelt begge deler.

Vil dere ikke så skal dere.

Dette var premisset for september-debatten, som noen av oss friskt titulerte som ”folkemøte”. Men folket uteble for en stor del. Noen undret seg over dette. NTL-leder ved NTNU, Sturla Søbstad, var blant dem som lurte på om engasjementet omkring en så dyptgripende endring som her er foreslått, virkelig er så liten?

Den er ikke det, ser vi nå. En rad engasjerte professorer skriver engasjerte innlegg i UA hvor man, dels kritiserer forslag og utspill fra NTNU-ledelse og departement, dels argumenterer sterkt for at hele saken må utsettes.

Man behøver mer tid.

Ved midnatt i dag torsdag går høringsfristen ut. Om fjorten dager, den 28. januar skal NTNUs fatte sitt endelige vedtak om hva man går for – fortsatt alenegang, sammenslåing med HiST eller sammenslåing med et knippe teknologiske høgskoler – eller en kombinasjon av andre og tredje alternativ.

Statssekretær Bjørn Haugstad har tidligere uttalt seg på et vis som tolkes dithen at KD ikke vil overprøve NTNU, og at det dermed blir slik styret beslutter denne dagen.

Poenget er følgende: Dette har vært kjent en stund nå. Så hvorfor dette stormløpet dager og timer før høringsfristen går ut, et par uker før beslutningen fattes? Hvorfor kom man seg ikke på banen for, la oss si, 4 måneder siden?

Misforstå ikke - vi er glad for omfanget av, og engasjementet i, den debatten som nå pågår. Vi ville blitt enda gladere om den kom litt før.

Noe av det verste som kan skje er om SAKS-debatten for NTNUs del lider den klassiske, norske lokaliseringsdebattens skjebne, med årelange utsettelser og omkamp etter omkamp som resultat.

Kanskje har kritikerne rett. Kanskje går det for fort i svingene. NTNU har en rektor som mer enn gjerne innrømmer hvor akutt utålmodig han er. Man vil ha noe gjort.

Var det mulig å forvente at de professorer som nå kritiserer hastverket, kastet seg inn i debatten tidligere? Om nå målet var å rydde så mye tid som mulig for en grundig diskusjon?

Verden endrer seg kontinuerlig. Man må anta at rammevilkårene er andre om 1, 3 eller 5 år. Enhver beslutning må fattes ut fra nåsituasjonen. Det gjelder også om man venter noen år med å bestemme seg.

Den tidløse sannheten er denne: Det er aldri tid nok.