ABE-«reformen» er ingen god reform. At regjeringen har besluttet å føre den videre er dårlig nytt for norske universiteter, skriver UAs redaktør Tore Oksholen på lederplass.
Redaktør i Universitetsavisa, Tore Oksholen.KRISTOFFER FURBERG
«Reformen for nedskjæringer i offentlig sektor», av regjeringen gitt navnet Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, er ingen god reform, fordi den rammer alle likt. Alle offentlige etater er i henhold til ABE-direktivene pålagt å spare 0,5 prosent per år. Dermed straffes organer som har vært flinke og drevet effektivt i alle år, mens de slappe slipper billig unna, fordi de kan skjule ineffektivitet bak det faktum at de følger påleggene beredvillig.
ABE ble innført i 2015, og var Siv Jensens fanesak. Nå skulle det renskes opp i offentlig byråkrati, man skulle komme sløseriet til livs. Men i stedet for å gjøre et stykke research og analytisk arbeid av eksakt hva sløseriet besto i, hvordan det kom til uttrykk og hvor hen, i hvilke sektorer, sløseriet var særlig påtrengende, holdt regjeringen fram ostehøvelen som prinsipp. Med høvel jevnes ulikheter ut, uten hensyn til underliggende ujevnheter.
ABE-direktivet (å kalle det «reform» lugger) ble innført i 2015. Med dette budsjettframlegget vil altså regjeringen anvende høvelen på offentlig sektor for sjette år på rad, fremdeles uten å ta hensyn til hvem som eventuelt har mye å høvle på. Man kunne tenke seg at noen, for eksempel i Kunnskapsdepartementet, rakte opp hånden i dertil egnet forum og ymtet frampå om man rett og slett skulle ta rede på hvordan dette har virket hittil - samt hvordan man, om det var sterkt ideologisk ønske om fortsatt kutt i offentlig forvaltning, skaffet til veie kunnskap om hvordan kutt kunne målrettes i det minste i noen grad.
Statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, sier i et intervju med Universitetsavisa at hun «har full tiltro til at institusjonene skal klare å levere veldig god forskning og undervisning for de pengene de får, og at de skal klare å håndtere kuttene ...»
Med respekt å melde, statsråd: Det der er bare ord. Det ligger ingen substans bak den formuleringen, utover å formane universitetene til å fortsette å levere minst like bra i dag, med mindre penger.
Nybøs forsvar er at selv om man tar med en hånd så gir man med den andre, dessuten er det opp til institusjonene selv å fordele kuttene der de mener de er mest hensiktsmessige. Noen vil si at dette er å gi institusjonene autonomi. Andre vil kalle det ansvarsfraskrivelse.
Konstituert rektor Anne Borg er på sin side strålende fornøyd med budsjettet. Hun har for så vidt god grunn til å være glad, all den stund det vanker penger både til campusutvikling og Ocean Space Center. Likevel antyder hun overfor UA at det kan komme til å gå ut over forskningen på sikt.
Rektorene ved universitetene i Oslo og Bergen, samt ved Oslomet, er forholdsvis mer kontante i sine tilbakemeldinger om hva ABE-kuttene vil få for framtidige konsekvenser. Dermed kunne man tenke seg at også Borg formulerte seg tydeligere her – ikke minst siden beregninger NTNU selv har sørget for å hente inn tilsier at universitetets budsjetter vil bli redusert med om lag en halv milliard kroner de neste 10 årene som følge av reformen.
NTL-leder Sturla Søpstad går vesentlig lenger, han viser til regnestykker som konkluderer med at NTNU vil gå glipp av minst 2,4 milliarder kroner over en 11-årsperiode dersom ABE-kuttene videreføres som i dag.
Snart er NTNU, og ventelig flere norske universiteter, der at man for alvor vil bli tvunget til å skjære i forskningsaktiviteter for å møte ABE-direktivet. Det er ikke bra.
Men noe annet som heller ikke tar seg særlig godt ut, er den oppfatningen som ligger til grunn for ABE, nemlig at det hviler noe suspekt med å holde seg med en administrasjon av en viss størrelse. Tanken synes å være at det er de som «står i produksjonen» som er viktige mens alle andre er et mer eller mindre nødvendig onde. Oversatt til universitetet er det forskere og undervisere som er gullet, mens folk som jobber med forvaltning og administrasjon kanskje ikke er veldig viktige når det kommer til stykket.
I uka som gikk gjestet Nybøs statssekretær Rebekka Borsch «EU Strategy Event» i Brussel i regi av NTNU og Sintef for å snakke om hvor viktig det er at norsk forskning satser hardere i kampen om forskningsmidler i Horisont 2020 og Horisont Europa. Kanskje fantes det noen forskningsledere der som kunne si et og annet om hvor avgjørende det er å ha en velvoksen og effektiv administrasjon tilgjengelig om man skal ha håp om å nå opp i konkurransen. Kanskje Borsch tok med seg det budskapet hjem. Man kan alltids håpe.
