FB står for en lukkethetskultur

Medieledere har fulgt sosiale mediers innrykk på eget territorium med stigende bekymring de siste årene og månedene. Det er ikke usannsynlig at universitetsledere om litt finner grunn til å kjenne på liknende bekymringer.

Facebook suger til seg store deler av annonsemarkedet som hittil har vært forbeholdt aviser og andre redaksjonelle publikasjoner, det være seg på papir, på nett eller i eteren. Nye nyhetstjenester lanseres, hvor nettaviser overtales/presses til å levere innhold, og hvor FB drar avgårde med fortjenesten.

Medienes redaksjonelle autonomi er truet. At ”snerpene” i FB griper inn i avisenes sider hos dem og sladder bare bryster og andre ufjelge kroppsdeler uten hensyn til kontekst, er allment kjent. Det kan man prøve å smile av, selv om det strammer seg i munnvikene. Hakket verre er det når man aktivt griper inn og fjerner hele TV-innslag, som da NRKs vitenskapsmagasin Newton lanserte en serie om pubertet, og viste et nakent underliv i den hensikt å opplyse om menstruasjon og eggløsning, og hele innslaget forsvant. NRK la det inn på nytt, og borte ble det igjen.

FB som politiske sensorer

Det fikk sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, til å reagere. ”Det er ikke første gang Facebook fjerner innhold de mener bryter regelverket. Den «redaktørutøvelsen» de står for er veldig problematisk og til dels rent moralistisk,” sa hun.

Virkelig problematisk blir det når sensuren skifter fra nakenhet til politikk. I Tyrkia kommer rapporter om at FB sensurerer nettsider fordi de etter sigende fornærmer Profeten. Hjemme i Norge ble islamkritiker Hege Storhaugs side stengt ned, fordi en gruppe meningsmotstandere klagde henne inn til meningsvokterne i FB. Siden hennes ble gjenåpnet etter kort tid.

Lukkethetskultur

Samtidig praktiserer det globale, amerikanskeide selskapet en lukkethetskultur som står i direkte motstrid til redaksjonelle mediers holdninger, og til grunnverdier i åpne samfunn. Denne kulturen er imperialistisk i sin natur, idet man påtvinger andre nasjoner egne holdninger og praksiser. Nå har også NTNU fått smake FB-kulturen.

Line Berg vil det beste for sine studenter. Hun vil gjøre en innsats for å motivere unge, kvinnelige datastudenter. Å la dem møte en gjeng datakvinner fra FB i Storbritannia kan kalles et lite skup. Det er på alle måter bra.

Hennes problem er at FB ikke bare bringer med seg en strategi for å rekruttere kvinner til bransjen. Med seg på lasset har man sin egen, bydende, lukkethetskultur. Tar du det ene må du svelge det andre. I dette tilfellet ville hun invitere Dagens Næringsliv til å lage en reportasje om tiltaket, noe avisa gjerne ville.

Men det ville ikke Facebook, så de satte ned foten, trass i at de var gjester på NTNUs campus. Ved at de bringer med seg denne lukkethetskulturen hit, blir Bergs problem også NTNUs problem.

Fjesboka introduserer fjesgjenkjenning

Facebook trenger stadig dypere inn i enkeltmenneskets privatsfærer. Et siste tiltak er en ansiktsgjenkjenningsfunksjon som søker dine siste bilder og gir beskjed dersom noen av vennene dine er avbildet på dem, for så å spørre om man vil sende disse videre til venner som er avbildet.

Facebooks forretningside er å kapitalisere på kunnskap om folk. Det er derfor medier, som lever av å levere kunnskap til folk, er så presset av gigantkonsernet. Også universiteter lever av å kople folk og kunnskap. Ettersom sosiale medier utvikler egne FoU-seksjoner kan Facebook bli en aktør man blir tvunget til å forholde seg til.

NTNU kan jo forsøke å slette Facebook fra vennelisten, og se hvordan det går.