Utformingen av faggruppene er klar. Høgskolen i Ålesund er alene om ikke å ha noen gruppeleder. Om de blir representert i det nye, utvidede styret, er i beste fall et åpent spørsmål. Faren er til stede for at HiÅ havner i bakleksa.
Fullsatt auditorium på Høgskolen i Ålesund da "fusjonsrektorene" med NTNU-rektor Gunnar Bovim i spissen besøkte HiÅ for å fortelle, og fortrinnsvis berolige, de ansatte foran den forestående fusjonen. Nå kan uroen være på stigende kurve igjen.Tore Oksholen
Det var en selsom opplevelse for undertegnede å ankomme campus på Høgskolen i Ålesund med en intervjuavtale med rektor i lomma – en intervjuavtale som ble kansellert kort tid før intervjuet skulle finne sted, uten noen form for forklaring. Heller ikke høgskoledirektør eller prorektor ville snakke med oss. Ingen av dem ville gi noen begrunnelse for uvilligheten til å la seg intervjue i UA.
Den var det mulig å finne på egenhånd.
Få dager tidligere, etter at intervjuavtalen var gjort, ble det klart at mens den midlertidige styringsmodellen for NTNU anlegges slik at plassjefen i det som blir NTNU campus Gjøvik i praksis får full administrativ og faglig autonomi, så vil plassjefen i NTNU campus Ålesund få sine fullmakter vesentlig beskåret, og til en viss grad bli fjernstyrt fra NTNU-ledelsen sentralt på Gløshaugen. HiÅ-rektoren har ikke villet snakke med UA, eller noe annet medium, om saken. Man må anta at hun kan styre sin begeistring.
At Gjøvik kjenner vinden i ryggen, synes i måten rektor Jørn Wroldsen fremtrer offentlig – struttende av selvtillit. Det samme kan man si om Marianne Synnes – med motsatt fortegn. Ålesund-rektoren er ikke å se.
Denne forskjellsbehandlingen reflekteres i det innledningsvis nevnte faktum, at det i de sju faggruppene, som tillegges stor betydning i utformingen av det som skal bli det permanente, nye NTNU, altså ikke er funnet plass til en eneste leder fra HiÅ.
Fredag holder NTNUs styre eget møte om fusjon. Ett av punktene på dagsordenen er å beslutte hvordan det utvidede styret for Midlertidige NTNU skal se ut. Også i denne forsamlingen er det mulig at Ålesund blir stående utenfor. Der får styret seg forelagt et forslag til sammensetning i det utvidede styret, hvor det kvoteres inn én ansattrepresentant og én studentrepresentant fra Ålesund eller Gjøvik.
Nøkkelordet her er ”eller”. Man kan altså ende opp med at Ålesund står uten representasjon i det nye styret, verken fra studenter eller ansatte.
Etter hva vi erfarer eksisterer er det allerede betydelig uro blant ansatte ved de to satellitt-høgskolene med hensyn til stedlig leders rolle, og representasjon i premissleggende organer i allmennhet. Da framstår det som tvilsomt håndverk å foreslå en styresammensetning som kan medføre at en høgskole blir sittende uten representasjon.