Kunsten å kvele en samtale

Årsaken er noen artikler vi har publisert som tar for seg NTNU-engasjement til fordel for petroleumsutvinning i Israel. Olje- og energiminister Tord Lien inviterte forskere fra NTNU til å delta i en delegasjon som skal besøke en gruppe israelske universiteter.

Vår redaksjon, og våre lesere, er temmelig bortskjemte med hensyn til ubehageligheter i kommentarfeltet. Mens nettrollene herjer i mer bredt orienterte nettaviser, særlig den kommersielle delen, er UA vant til at våre lesere, herunder kommenterende sådanne, oppfører seg. Det er bare i rene unntakstilfeller vi ser oss nødsaget å gå inn og moderere, eventuelt slette, kommentarer.

Slik har det ikke vært de siste dagene.

Vi opplevde noe av det samme forrige gang noe som angår staten Israel ble gjort gjenstand for vår journalistikk: Det var i forbindelse med at NTNUs styre besluttet å diskutere hvorvidt man ville gå til akademisk boikott av Israel. Fellestrekk er som følger:

Beskyldninger hagler om løgn, rasisme, antisemittisme, hel- eller halvfascistiske holdninger.

Journalister angripes ved navns nevning, også via egne kanaler, primært epost, ledsaget av nedsettende omtale i israelvenners nettsteder, samt sosiale medier.

Eksterne instanser, som NTNUs rektor, oppfordres til å sensurere Universitetsavisa.

Den innledende anvendelsen av begrepet ”nettroll” er muligens misvisende. Nettrolls aktiviteter oppleves som ubehagelige, uten at man nødvendigvis får øye på noen overordnet plan med det hele, utover å rakke ned på personer, eller grupper, man ikke liker. I dette tilfellet er det imidlertid mulig å se noe som likner en hensikt.

Det er velkjent innen redaksjonelle miljøer at straks man skriver eller publiserer saker som på et eller annet vis inneholder kritiske perspektiver på israelsk politikk, er risken betydelig for at man pådrar seg umiddelbar, ubehagelig oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten inneholder gjerne ett eller flere av de ovenstående tre fellestrekkene.

Slik oppmerksomhet har en potensiell avskrekkende effekt, ved at journalister og journalistledere vet at sjansen er stor for at man pådrar seg slike ubehageligheter om man tillater israelkritisk journalistikk publisert i egne spalter. Dermed er risken for selvsensur til stede.

Dette må vi anta at de som begår nevnte ubehageligheter vet.

Den type kommentarvirksomhet som her er beskrevet har også den uheldige effekten at andre, mer edruelig anlagte kommentatorer holder seg borte, simpelthen fordi man ikke orker.

Universitetsavisa er opptatt av at debatten som utspiller seg i våre spalter skal være høvisk. Den kan gjerne være hard, men den skal være respektfull. Ytringer preget av forakt, beskyldninger om løgn og sterkt negative holdninger tillates ikke, og fjernes straks vi blir oppmerksomme på dem. Noen ganger går kommentarer under radaren, siden vi tillater automatisk publisering, derfor kan det gå noe tid før de tas bort.

Vi har også erfart falske kommentatorer – avatarer – som foregir å være en annen enn den man er.

Dette trykket utgjør en utfordring for den åpne og frie diskursen – ved NTNU som i samfunnet ellers. Det er en utfordring vi tar. Det er imidlertid verd å merke seg at det i all hovedsak er fra denne kanten at NTNUs engasjement i oljeforskning i Israel blir forsvart.