Om å tenke det utenkelige

I romjula besøkte jeg Rodin-utstillingen i Stockholm. Svenskenes Nationalmuseum har huset en unik samling av den banebrytende franske skulptøren Auguste Rodins verker gjennom et langt kunstnerliv. Det mest besettende er konglomeratet av figurer som til sammen utgjorde Porten til helvete. Rodin brukte flere tiår på den, men ble aldri fornøyd. Verket ble først ferdigstilt etter hans død.

Rodins kropper, i alle sine menneskelige og umenneskelige positurer, er på én og samme tid uttrykk for en flere tusen år gammel tradisjon, samtidig som den uttrykker en anatomisk presisjon så stor at han ble beskyldt for å ha kopiert lik. I Rodins figurer forenes kultur og natur i noe som bringer betrakteren bokstavelig talt ut av fatning.

På vei derifra passerte jeg og min partner en forretning som selger datautstyr. I vinduet sto utstilt en 3D kopimaskin. Den kostet litt under 10 000 kroner. Vi studerte den og diskuterte hva den kunne brukes til. Da klikket noe på plass.

Hva om man kunne lurt med seg en innretning som triangulerer objektene for slik kopiering? Jeg har ingen aning om hvordan en slik 3D skanner ser ut. Kan man tenke seg at originalen til Tenkeren, som var den første av Rodins menneskelige former som møtte oss bak inngangsdøra, kunne piratkopieres uten at vaktene oppdaget det? Igjen: Jeg vet ikke. Men tenk om?

Da kunne man ta med seg resultatet hjem, putte inn en minnepinne i sin hjemme-3D-kopimaskin, og printe ut sin egen tenker i komposittmateriale i selvvalgt størrelse og plassere den i bokhylla si, aldeles gratis.

Vi diskuterte dette hele veien hjem, alle mulige konsekvenser dersom 3D kopiering blir hyllevare. Ett er sikkert: piratkopiering av musikk og film er bare begynnelsen. Forlag og mediebedrifter blir ikke alene om å miste inntektsgrunnlagene.

Rettighetsproblematikken er én ting. Hva med mulighetene for å smugle gjenstander over landegrensene? Hva er vitsen med å smugle dersom man kan meile de tredimensjonale plantegningene av smuglerobjektet?

Videre: De første våpnene er allerede printet ut, og avfyrt, med brukbare resultater. Hva om terrorister kan skrive ut maskinpistolene etter at sikkerhetssperrene er passert?

Og så videre.

Poenget er: Vi vet ikke hvordan framtida ser ut. Framtida er her allerede neste år. Kanskje er dette med 3D printere barnlige fantasier. Kanskje setter teknologien stopp for disse mulighetene. Kanskje er det noe helt annet som skjer. Vi vet ikke. Vi vet bare at framtida snart er her.

Det er dette NTNU skal forberede oss på. Nå, som Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet er landets største, heves forventningene.

En annen fremtidsfantasi: I ”Mammon”, sesong 2 episode 2, forestiller manusforfatterne seg at Norges statsminister inngår et bredt politisk forlik om å la Harvard, MIT, Yale og Oxford etablere seg ved norske universiteter, slik at disse bringes opp på samme nivå. Slik skal Norge bygge kunnskap som man kan leve av etter at oljen tar slutt. Tanken er politisk umoden, men instruktiv i det man ser hvor viktig nasjonal suverenitet er, selv i globaliseringens tidsalder – kanskje særlig da. Om det er kunnskap Norge skal leve av etter at oljen tar slutt, må denne kunnskapen åpenbart holdes i norske hender.

At kunnskap som framtidig levegrunnlag anvendes i TV-krim er en god illustrasjon på en økende bevissthet om hva som står på spill. Det har sunket inn hos folk flest at oljen faktisk vil ta slutt.

Men, og her kommer neste poeng: Slagordet ”kunnskap er den nye oljen” sender tankene i feil retning, nemlig bakover i tida. Uttrykket gjør framtida til noe som likner på fortida. Det norske oljeeventyret var blant annet resultat av et unikt møte mellom naturvitenskap og verkstedindustri. Hva vi skal leve av i framtida vil sannsynligvis ikke likne på dette i det hele tatt, verken i form eller innhold.

Det nye NTNU representerer på samme tid en sterk teknologisk kompetanse, og sterke humanistiske og samfunnsvitenskapelige miljø. Samfunnets forventninger til hva disse miljøene kan avstedkomme, er store. Om forventningene skal kunne møtes, fordres en sterk evne til å forestille seg ting man ikke kan forestille seg.

Uttrykket ”måtte du leve i spennende tider” er opprinnelig en kinesisk forbannelse. Kanskje kan det også bli en velsignelse. Alt er mulig.

LES OGSÅ NHOs årskonferanse om Det nye arbeidslivet