Show, dont tell
NTNU-ledelsen vil så gjerne fortelle de administrativt ansatte hvor viktige disse er. Derfor kaskaden av honnørord da de møtte denne ansattgruppen ved de fire institusjonene tirsdag. Hadde lederne hjertene med seg? Jeg kjenner meg ikke overbevist.
Gunnar Bovim, Roar Tobro og Anne Kristine Børresen på Handelshøyskolen, for å snakke til de administrativt ansatte ved de fusjonerende institusjonene.
Toralv Maurstad, teaternestor, uttalte en gang i et intervju at det fantes roller han hadde spilt så mange ganger at han kunne stå på scenen og uttale replikkene med stor inderlighet, utføre de riktige bevegelsene, uten å behøve sufflør en eneste gang – samtidig som han tenkte på hva han skulle ha til middag, andre fortredeligheter.
Jeg fikk den følelsen da NTNU-rektor Gunnar Bovim gikk fram på podiet i auditoriet i andre etasje i Handelshøyskolen i går etter lunsj en gang i går. Temaet var administrativ organisering, det skulle være workshop, og Bovim med flere var der for å preppe deltakerne.
Vi, som har fulgt prosessen en stund, har hørt formuleringene hans så mange ganger før. Dette om at man ”ikke fusjonerer for å…” om at alle er viktige og alle må med… om at ”kunnskap for en bedre verden” ikke betyr kunnskap for en bedre eksamen.
Slik ting.
Mens armene og hendene hans gjør alle de riktige bevegelsene (de favner bredt og liksom favner om noe, de åpner opp som om de holder noe, de ruller rundt hverandre i en halvt roterende bevegelse som om noe, en deig kanskje, behøver knaing), forsikret han om at man ikke fusjonerte for å bli størst.
Ei heller fusjonerer man for å konkurrere med høgskolene i Ålesund og Gjøvik (”Om vi ville konkurrerer med HiG og HiÅ ville vi ganske enkelt gjort det ved å konkurrere, ikke fusjonere”).
Videre: Administrasjon er ingen salderingspost ved NTNU. Og: Man skal ikke tulle med kvaliteten på de administrative tjenester.
Men:
Vi (altså administrasjonen) må bli mer effektive. Vi (administrasjonen) må være åpne for å prøve nye saker. Vi (administrasjonen) skal ikke løpe fortere, men smartere.
Hvordan skal det skje, kunne man undre seg. I bakgrunnen ligger regjeringens ”avbyråkratiseringskampanje”, med flatt kutt på 10 prosent etter ostehøvelprinsippet – hvordan skal administrasjonen ved NTNU avbyråkratiseres, samtidig som man håndterer en svær og kompleks fusjonsprosess?
Rektor presenterte svaret for de fremmøtte administratorene: Kulturell forening. Felles kultur skapes ikke ved styrevedtak, fikk man høre. Vi (administrasjonen) må være nysgjerrige på hverandre. Med en slik, felles kultur får vi mye annet som er bra med på kjøpet, mente rektor.
Neste NTNU-leder fram på podiet var Anne Kristine Børresen, leder for fusjonsgruppen med ansvar for administrativ organisering. Børresen får ha oss unnskyldt, men vi fikk ikke med oss noe av det hun sa.
Børresen er i det daglige dekan ved Det humanistiske fakultet. Hun er altså øverste faglige leder for det feltet hvor retorikk og ordkunst i alle former hører hjemme. Dermed kunne man tenke seg at hun var den av innlederne som best evnet å åpne opp språket for tilhørerne slik at de kjente seg invitert inn i fortellingen ledelsen ville formidle. I stedet lukket hun døra. Spennet mellom stemmebruken (engasjert, entusiastisk) og blikket (stort sett på manus) ble for stort. Dette er ikke kommunikasjon. Det er framføring av et nøye kalibrert budskap.
Forresten, en ting fant jeg på blokka mi fra hennes bolk: ”Det er ikke alltid de løsningene man kommer fram til fra et internt perspektiv som er de beste løsningene.”
Nei visst, nei.
Så Roar Tobro, også medlem i administrativ fusjonsgruppe. Tobro er i det daglige direktør ved høgskolen i Ålesund. Tobro har et bilde på FB-sida si hvor han håndterer en mengde tømmer for vedforsyning. Det passer: Med sine senesterke armer og sitt sympatiske, værbitte ansikt kunne han vært skogsarbeider. Men det er ingen hogstmaskin som knatrer i bakgrunnen når Tobro begynner å tale, derimot fornemmer vi vibrasjonene fra en new public management-kalibrert klisjemaskin.
Hør bare (ordrette sitater fra foredraget hans):
”Brukeropplevelse.” ”Robuste og kompetente miljøer.” ”Utvikle kompetansenettverk.” ”Digitalisere virksomhetsprosesser.” ”Brukervennlige løsninger.”
En ting sa han på slutten, som – ufrivillig – formidlet et interessant poeng (jeg siterer ordrett):
”Rektor sa – jeg er ikke sikker på om han sa det – at vi fusjonerer ikke for å rasjonalisere og spare penger.”
Nei, Tobro, rektor sa ikke det. Ikke ved denne anledningen, i hvert fall. Det han sa, var at NTNU ikke fusjonerer for å bli størst.
Men én, interessant saksopplysning kunne HiGs øverste, administrative leder bibringe: Ved NTNU i dag koster ett, administrativt minutt i snitt 5 kroner og 70 øre. Så kan man fundere på hva minuttprisen vil ligge på etter at NTNUs administrasjon er ferdig fusjonert og behørig avbyråkratisert.
